Det snakkes mye om unge som faller utenfor arbeidsmarkedet.

– Det finnes en utbredt forestilling om at utviklingen har gått i en negativ retning, at overgangen til arbeidslivet har blitt tøffere, sier Mari Amdahl Heglum, tidligere stipendiat ved OsloMet.

I sin doktorgradsavhandling undersøker hun hvordan det faktisk har gått med unge i Norge i overgangen til arbeidslivet de siste tiårene. Hun har brukt data fra offentlige registre, og fulgt personer født fra tidlig 1970-tall til midten av 1980-tallet gjennom deres første ti år i arbeidslivet. 

Studien dekker utviklingen fram til rundt 2017. Dermed sier den ikke noe direkte om situasjonen i dag. Men ifølge Heglum kan den bidra til å nyansere fortellingen om at det går stadig dårligere med unge.

Dette er noen av hovedfunnene:

– Overordnet sett har utviklingen vært stabil eller positiv for både kvinner og menn, sier Heglum.

Bilde

– For mange går det bedre enn man kanskje skulle tro. Men for noen, mer sårbare grupper går utviklingen motsatt vei. 

Særlig peker én gruppe seg ut: Menn som har svak tilknytning til arbeidsmarkedet tidlig i karrieren. De faller oftere utenfor enn tidligere. 

Frykt for «naving»

Bekymringen for unges tilknytning til arbeidslivet er ikke ny.

– Man har lenge vært opptatt av hvor mange unge som er på trygd, om det har blitt vanskeligere å få jobb, og om unge har fått dårligere psykisk helse.

De siste årene har debatten vært preget av begreper som «naving», som ble kåret til årets nyord i 2012, ifølge Heglum. Begrepet brukes om unge som utnytter trygdesystemet, legger hun til. 

Ideen om at det går dårlig finner også støtte i sosiologiske teorier. 

– Flere peker på at økonomiske og teknologiske endringer har gjort arbeidslivet mer uforutsigbart, og at unge er særlig utsatt, sier Heglum.

Men stemmer teoriene? 

Fulgte én million unge

I en studie følger Heglum personer født mellom 1971 og 1986 gjennom de første årene av voksenlivet. De eldste, født i 1971, gikk inn i arbeidsmarkedet rundt 1993 og følges fram til 2002. De yngste kom inn i 2008 og følges fram til 2017.

Dette gjør hun ved hjelp av registerdata. 

– Så vidt jeg vet, er det ingen som har studert unges langtidsforløp på tvers av fødselskohorter på denne måten, sier hun.

For å forklare metoden tar hun en fiktiv person som eksempel: En kvinne født i 1981.

– Alle fødselskullene følges over ti år, fra de er 22 til 31 år. Kvinnen født i 1981 ble 22 år i 2003, og følges da fra dette året og ti år fremover, til 2012. For hvert år ser man hva som er hennes status: Er hun i jobb? Er hun i utdanning? Mottar hun trygd?

Slik registreres livet år for år.

Totalt omfatter analysen over én million personer.

Flere får «perfekt» karriere

Et av hovedfunnene er at flere får det Heglum kaller en «perfekt» karriere.

– Det betyr et sammenhengende forløp uten avbrudd, der man enten er i utdanning eller har en inntekt man kan leve av. 

Denne utviklingen gjelder både kvinner og menn, og på tvers av sosial bakgrunn. 

Menn med «hull» sliter mer

Ser man nærmere på mennene, spriker tallene: 

– Flere får stabile karrierer uten avbrudd. Men blant dem som ikke gjør det, øker risikoen for å bli stående lenge utenfor arbeid og utdanning. 

Det gjelder særlig dem som har hatt «hull» tidlig i karrieren. 

– Det tyder på en form for polarisering blant menn. Forskjellene innad i gruppen øker, forklarer Heglum. 

Hun understreker at dette gjelder et mindretall:

– Risikoen for å bli stående utenfor arbeidsmarkedet har økt mest for noen menn med lav sosial bakgrunn. 

Kjønnsforskjellene har blitt mindre

Samtidig krymper forskjellene mellom menn og kvinner. 

– Det betyr ikke nødvendigvis at kvinner tar igjen menn generelt, sier Heglum.

Kjønnsforskjellene blir mindre.

 

Forklaringen er at når én gruppe menn gjør det dårligere, trekker det ned gjennomsnittet for menn. 

– Kjønnsforskjellene blir mindre, ikke bare fordi kvinner gjør det bedre, men også fordi noen menn får det vanskeligere.

– Og hva med menn med høyt utdannede foreldre – hvordan gikk det med dem?

– Der er det mer stabilitet. Generelt så er kjønnsforskjellene i karrierekvalitet små blant dem med høyt utdannede foreldre. Det er mye større forskjeller blant dem med lavere utdannede foreldre.   

Dette gjelder for alle fødselskullene, selv om kjønnsforskjellene blant dem med lavere utdannende  foreldre er blitt redusert, ifølge forskeren.

Flere mulige forklaringer

– Hva kan forklare at noen menn i økende grad faller utenfor arbeidslivet?

– Mange av disse mennene har for eksempel ikke fullført videregående skole. En nærliggende forklaring er derfor endringer i yrkesstrukturen. Det har blitt færre jobber i tradisjonelle mannsyrker som tidligere kunne gi arbeid uten lang utdanning.

Samtidig handler dette ikke nødvendigvis om at det mangler jobber:

– I samme periode har det vokst fram jobber i sektorer som helse og omsorg. Men kanskje det er noen barrierer som gjør at denne gruppen menn ikke i stor nok grad beveger seg over i slike yrker.

Det har blitt færre jobber i tradisjonelle mannsyrker.

 

– Det kan ha sammenheng med kjønnsroller og forventninger. Men dette er en tolkning. Jeg har ikke data som forklarer hvorfor utviklingen ser ut som den gjør.

Har kontrollert for innvandring

I perioden mellom 1993 og 2017 økte også andelen med innvandrerbakgrunn. 

– Kan utviklingen du ser henge sammen med dette?

– Jeg har forsøkt å kontrollere for innvandrerbakgrunn, sier Heglum.

Det gjorde hun ved å bare inkludere personer som er født i Norge eller kom til landet før fylte 17 år, samt ved å kontrollere for innvandrerbakgrunn i analysene. Dermed er de første årskullene gjort mest mulig like de senere kullene med hensyn til innvandringsbakgrunn. 

– Poenget er å sikre at det ikke er endringer i befolkningssammensetningen som forklarer trendene jeg finner.

Så på unge mødre

I en annen artikkel i avhandlingen, som ennå ikke er publisert, ser Heglum på unge mødre.

Har de fått det vanskeligere eller lettere på arbeidsmarkedet?

For å undersøke det, sammenligner hun unge mødre med to grupper: Unge fedre og kvinner som får barn senere i livet.

– Og hvorfor ekskluderer du kvinner som ikke har fått barn?

– Kvinner som ikke får barn, kan ha gjort andre valg i utdanning og karriere fra starten av. Derfor er det mer presist å sammenligne kvinner som alle får barn, men på ulike tidspunkter i karrieren. 

Gikk frem på 1990-tallet – så flatet det ut

Heglum hadde en forventning om at familiepolitikken påvirker hvordan unge mødre klarer seg i arbeidslivet. For eksempel kan bedre barnehagetilbud og innføring av pappapermisjon gjøre det lettere å kombinere jobb og barn.

– Når vi ser på dataene, finner vi delvis støtte for dette.

På starten av 1990-tallet, da barnehageutbyggingen var sterk og uttak av pappapermisjon økte markant, fikk unge mødre bedre karriereutvikling enn de andre gruppene.

Etter at kontantstøtten ble innført i 1998 – samtidig som barnehageutbyggingen og vekst i uttak av pappapermisjon stagnerte – flater utviklingen ut.

– Betyr det at kontantstøtten fungerte som en barriere for kvinner mot å jobbe utenfor hjemmet?

– Ja, det kan det bety. For unge mødre i dette tilfellet. Det kan også ha påvirket deres progresjon i utdanningssystemet. 

Hun forklarer at kontantstøtte gis til alle som ikke bruker barnehage. 

– Kontantstøtten øker derfor insentivet til å ha barna hjemme lenger, og særlig for dem med lav eller ingen inntekt. For unge mødre kan det tenkes å ha påvirket karrieren ved å forsinke både fullføring av utdanning og opparbeidelsen av erfaring i arbeidslivet.   

Etter 2003, når det var ny satsning på barnehageutbygging og også flere utvidelser av fedrekvoten, ser vi en viss bedring igjen. Men ikke like tydelig som på 1990-tallet.

Samtidig er forskjellene ganske små.

– Det er kanskje ikke så overraskende, fordi karriereforløp påvirkes av veldig mange faktorer. Familiepolitikk er bare én av dem. 

Bilde

Flere gutter faller fra vidergående

Thomas Lorentzen er professor ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen, og var opponent på disputasen til Mari Amdahl Heglum.

I egen forskning har studert hvordan det går med gutter og jenter i overgangen fra videregående til videre studier og arbeidsliv. 

– Der vet vi at gutter generelt faller fra mer enn jenter, sier han.

Dermed har også mye av oppmerksomheten vært rettet mot guttene. Men Lorentzen mener bildet er mer sammensatt. Han og kolleger har fulgt gutter og jenter som har falt fra videregående over tid.

– Da ser vi at hvis man først er uheldig og faller fra, så er det faktisk størst sannsynlighet for å klare seg greit hvis du er gutt. For de jentene som faller fra, går det gjennomgående dårligere.

Nyanserer fortellingen

Ifølge Lorentzen nyanserer dette forestillingen om at gutter er de nye taperne i skole og arbeidsmarkedet.

– Hvordan kan man forstå at det går dårligere med jentene som faller fra?

– Det handler nok delvis om hvilke utdanningsvalg de har gjort, og hvilke fag de har vært inne i, sier han.

Han understreker at dette er en tolkning, og ikke noe han selv har forsket direkte på:

– Gutter er overrepresentert i bygg og anlegg og lignende fag, mens jenter dominerer mer innenfor helsefag. Konsekvensene av å ikke ha formelle kvalifikasjoner kan derfor være større i typiske jenteyrker enn i gutteyrker.