– De siste femti årene har kvinners og menns liv gjennomgått store endringer, både når det gjelder å delta i utdanning og arbeidsmarked, politisk representasjon og hverdagsliv. Samtidig ser vi tegn til at en utvikling mot en bred enighet om likestilling som verdi, stadig oftere utfordres, forteller Ragni Hege Kitterød.

Kitterød er forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) og en av forfatterne bak rapporten: Likestillingslandet i endring: Polariserte holdninger og oppfatninger. Resultater fra CORE Survey 2025 – likestillingsundersøkelsen.

Den urolige verdenssituasjon, der demokratiske grunnverdier, internasjonal rettsutvikling og likestilling blir satt under press, kan også påvirke holdningene til likestilling i Norge, påpeker hun.

– I tillegg kan likestillingsutviklingen i seg selv, være med på å endre hvordan vi oppfatter og hvilke holdninger vi har til likestilling. Hvordan disse endringene gjenspeiles i oppfatninger om kjønnsroller og likestilling, samt holdninger til likestillingspolitikk.

Lite variasjon blant kvinner

Et av spørsmålene som blir stilt i undersøkelsen er om likestillingen bør videreføres. Drøyt 60 prosent svarer at likestillingen bør føres videre, men andelen som mener dette er lavere blant menn enn blant kvinner. Lavest er den blant yngre menn (18–29 år). Her mener i underkant av 40 prosent at likestillingen bør føres videre, omtrent like mange at likestillingen er ført langt nok, og nærmere 20 prosent at likestillingen er ført for langt. Blant kvinner er det lite variasjon mellom aldersgrupper.

– Noen av spørsmålene i undersøkelsen er det stor uenighet om i befolkningen, mens andre er det høy grad av enighet om, sier Kitterød. 

– For eksempel mener de aller fleste at kvinner og menn bør ta like mye ansvar for hjemmet og familien, og for å forsørge familien økonomisk. Men også her skiller de unge mennene seg ut. De mener litt oftere enn andre at menn bør ta mest ansvar for å forsørge familien, sier hun.

«Barn» av likestillingen

For å finne ut mer om hva det innebærer når unge menn mener likestillingen er ført langt nok, eller for langt, har forskerne også laget et notat om unge menns holdninger til likestilling. 

Bilde

Her minner forskerne om at dagens unge er «barn» av likestillingen. De fleste har vokst opp med yrkesaktive mødre og med fedre som har tatt mye ansvar på hjemmebane, og ser det som en selvfølge at jenter og gutter har de samme mulighetene. De viser også til at det har vært mye oppmerksomhet om at jentene i gjennomsnitt har bedre karakterer enn guttene og oftere tar lang utdanning.

– Unge menn som mener likestillingen er ført langt nok, eller for langt, mener ofte at likestilling allerede er oppnådd, sier Kitterød. 

– De peker dessuten på at det er viktigere å være opptatt av like muligheter enn av like resultater, og de er generelt skeptiske til kjønnskvotering. Videre svarer mange at likestilling ofte har vært til fordel for kvinner. Blant de som mener at likestillingen er ført for langt, er det flere som trekker fram at kvinner har flere rettigheter enn menn og i større grad enn menn «skjermes» av samfunnet.

Flertall for delt omsorgsansvar

Rapporten viser at selv om både kvinner og menn er positive til likestilling på mange områder, er kvinner generelt litt mer likestillingsorienterte enn menn. Kvinner mener for eksempel oftere enn menn at likestillingen bør føres videre, og ser i større grad likestilling som en viktig politisk sak. 

Et stort flertall i befolkningen, drøyt 80 prosent, mener kvinner og menn bør dele ansvaret for hjem og familie likt. Likevel oppfatter mange at det generelt i samfunnet i praksis er kvinner som tar mest ansvar hjemme. Det er også ganske mange, som mener menn tar mest ansvar for familiens økonomi. Over halvparten svarer at det å få barn utgjør en hindring for kvinners karriere, men bare rundt 10 prosent svarer at det er en hindring for menn. 

– Kvinner svarer oftere enn menn at barn begrenser kvinners muligheter for karriere, og yngre kvinner mener dette oftere enn eldre kvinner, sier Kitterød. 

Kvinner støtter kvotering mer enn menn, og støtte til kvotering er høyest blant velgerne på den politiske venstresiden. 

Ragni Hege Kitterød

Barn, et hinder for karrieren?

Det ser altså ut til at de yngste kvinnene er mest enige i at barn begrenser kvinners muligheter for karriere. I aldersgruppen 45 år og oppover mener halvparten dette, mens cirka 70 prosent av de yngste kvinnene mener barn begrenser kvinners muligheter, sier Kitterød.

– Sett i lys av at familiepolitikken i dag legger langt bedre til rette for å kombinere barn og jobb enn tidligere, er det interessant at yngre kvinner oftere enn eldre mener det å få barn kan begrense kvinners karriere. Mens kvinner i tidligere generasjoner ofte var hjemme en periode mens barna var små, ser kvinner i dag det gjerne som en selvfølge at de skal være yrkesaktive i småbarnsfasen, sier Kitterød.

–  Erfaringer med ansvar for barn ser ut til å bety noe for menns oppfatninger, da fedre med skolebarn oftere ser barn som en begrensning for menns karriere enn andre menn.

Befolkningen er også delt i synet på kjønnskvotering i politikken og i bedriftsstyrer. 

– Kvinner støtter kvotering mer enn menn, og støtte til kvotering er høyest blant velgerne på den politiske venstresiden. Skepsisen er størst blant unge menn og velgere på den politiske høyresiden.

Ulikt syn på hva kjønnsforskjeller

I ett av spørsmålene ble deltakerne bedt om å oppgi i hvilken grad de oppfatter kjønnsforskjeller på forskjellig områder er et problem. Her svarer kvinner og menn svært ulikt. 

– Størst forskjell ser vi for spørsmålet om hvorvidt det er et problem at kvinner i gjennomsnitt tjener mindre enn menn. Det er langt flere kvinner enn menn som ser dette som et problem. 

Også i spørsmålet om toppledere svarer kvinner og menn svært forskjellig. Her mener flere kvinner enn menn det er et problem at færre kvinner enn menn er toppledere. 

– Når det kommer til spørsmålene om kjønnsforskjeller i skole og utdanning svarer menn og kvinner relativt likt, ifølge Kitterød. 

– Vi finner at kvinner ofte ser både kjønnsforskjeller i kvinners og menns disfavør som et problem, mens menn er mest opptatt av kjønnsforskjeller i menns og gutters disfavør. Det eneste spørsmålet der flere menn enn kvinner svarer at kjønnsforskjellen er et større problem, er barnløshet.

Litt flere menn enn kvinner synes det er et problem at flere menn enn kvinner er barnløse ved 45 års alder, men det er uansett forholdsvis få som ser dette som et problem. 

– Ettersom undersøkelsen kun er på norsk, vil personer med innvandrerbakgrunn være underrepresentert. Dette er en svakhet ved undersøkelsen, påpeker forskeren.

Det er interessant å se at både kvinner og menn synes systematiske kjønnsforskjeller i skoleprestasjon og lønn er de viktigste likestillingssakene. 

Siri Øyslebø Sørensen

– Interessante mønstre

– Rapporten viser mange interessante mønstre knyttet til holdninger til likestilling i befolkningen, sier Siri Øyslebø Sørensen, leder Senter for kjønnsforskning ved NTNU. 

Bilde

Professoren er ikke så overrasket over at kvinner slutter opp om likestilling i større grad enn menn, etter som likestillingspolitikk historisk har vært forbundet med kvinnesak. 

– Det er imidlertid veldig interessant at det er større variasjon i syn på likestilling blant menn enn blant kvinner, sier hun. 

– Når det økende kjønnsgapet i støtte til likestilling først og fremst forklares med at unge menn i større grad enn tidligere uttrykker seg negativt om likestilling, så gjør det meg nysgjerrig på å forstå mer av bakgrunnen for denne tendensen. 

Rapporten viser for eksempel at menn med høyere utdanning er mer opptatt av likestilling enn menn med lavere utdanning. Den viser også at oppslutning om likestilling og likestillingspolitikk varierer med partipreferanse omtrent på samme måte for kvinner og menn, påpeker Sørensen. 

– Det vil si at velgere på den politiske venstresiden slutter opp om kjønnskvotering i større grad enn velgere på den politiske høyresiden, uavhengig av kjønn, sier hun.

–  Når vi samtidig vet at flere kvinner enn menn tar høyere utdanning og at flere menn enn kvinner er høyreorienterte, så gir det inntrykk av at holdninger til likestilling kan henge sammen med mer komplekse sosiale og kulturelle prosesser i samfunnet.

Sørensen tror også det er viktig å forstå mer av den digitale kjønnspolitikken. 

– Offentligheten er mer fragmentert enn tidligere. Mange danner seg meninger og oppfatninger basert på informasjon som deles på digitale plattformer preget av ytterligheter og følelser.

En viktig situasjonsbeskrivelse

I alle slike undersøkelser gir spørsmålene som stilles noen begrensninger, påpeker Sørensen. 

– Det vi ikke får vite noe om her er hvordan folk oppfatter potensielle likestillingsutfordringer som ligger utenfor temaene som er belyst, for eksempel knyttet til vold og helse. Dette blir jo også diskutert i rapporten. 

Sørensen mener forskningen vil ha betydning for fremtidens teorier om likestilling. 

– Rapporten gir en viktig situasjonsbeskrivelse og får frem mange nyanser og presiseringer som er viktige å ta med i betraktning når likestilling diskuteres, sier hun. 

– Det er interessant å se at både kvinner og menn synes systematiske kjønnsforskjeller i skoleprestasjon og lønn er de viktigste likestillingssakene. Det indikerer jo en forståelse av likestilling både i tråd med en tanke om like muligheter, som gutter ikke ser ut til å få i skolen, og rettferdighet, som kvinner ikke oppnår når det gjelder lønn. 

Likestilling innebærer jo en jevn fordeling, enten av ressurser, muligheter eller innflytelse, påpeker Sørensen.

– Så når folk sier seg enige i påstanden om at «likestillingen er ført for langt», så er det nærliggende å tenke at de mener «kvinnesaken», eller eventuelt andre minoritetshensyn, tar for mye plass. Kanskje er det et uttrykk for ubehag knyttet til at en tradisjonell kjønnsordning blir utfordret. Nettopp disse tingene ville det være interessant å forstå mer av.