– Hva skriver du om i doktorgraden din?

– Jeg ser på hva sosialt nettverket, for eksempel familie og venner, betyr for hvordan personer utsatt for seksuelle overgrep forstår og bearbeider det som har skjedd, forteller Andrea Nordvoll Rustand. 

Stipendiaten bruker data fra en større nasjonal studie, TRUST, i forskningen sin. TRUST har fulgt utsatte for seksuelle overgrep fra kort tid etter overgrepet og over tid.

– Det overordnede målet i TRUST er å forbedre helsen og livskvaliteten til utsatte for seksuelle overgrep, og forebygge langvarig skadevirkning. 

I tillegg til at Rustand bruker data fra TRUST, har hun vært involvert på andre måter i prosjektet. 

– Jeg har vært med å utvikle spørreskjemaene og gjort en del av intervjuene selv. 

Doktorgradsprosjektet til stipendiaten fokuserer mest på posttraumatisk stresslidelse, men hun peker på at TRUST også inneholder data på angst og depresjon, somatiske plager som smerte, og rusproblematikk. 

– Det er mange forskningsmuligheter i dataene, understreker hun. 

Sosialt miljø spiller inn

– Hvorfor valgte du å forske på nettopp dette?

Rustand, som har en bachelor i rettspsykologi og en master i kognitiv nevrovitenskap, var prosjektkoordinator i TRUST. 

– Sammen med prosjektgruppa fant vi et kunnskapshull, nemlig det å se bearbeiding av traumer og psykisk helse i lys av utsattes sosiale nettverk og miljø. 

Rustand forteller at mye forskning på psykisk helse etter seksuelle overgrep fokuserer på trekk ved individet selv. Dette kan være personlige sårbarheter, tidligere erfaringer og tanker den utsatte har om seg selv og det som har skjedd.

– Men man vet jo at disse prosessene ikke foregår i et vakuum. Mye av bearbeidingen etter traumer skjer i møte med andre, både profesjonelle og eget sosialt nettverk. 

Doktorgradsprosjektet til Rustand er inspirert av teorien til den tyske psykologen Andreas Maercker, og artikkelen hans «A socio-interpersonal perspective on PTSD: the case for environments and interpersonal processes». Teorien vektlegger betydningen av det sosiale miljøet etter traumer, inkludert den utsattes egne sosiale nettverk, som venner, familie, kollegaer, men også samfunnet generelt og kulturelle faktorer, forteller hun. 

– Mitt håp er å bidra med empirisk data og å teste denne teorien, og bygge videre på den. 

– Et viktig tema for veldig mange

– Hva er det mest interessante med forskningen?

– Det føles fint og givende å jobbe med dette feltet. Det er en tematikk som engasjerer og som er viktig for veldig mange. 

Rustand forteller at hun er ganske ny i traumefeltet, og spesielt er tematikken seksuelle overgrep ny for henne. Hun dro derfor mye rundt på paneldebatter og faglige arrangementer i starten av prosjektet. 

– Det som gjorde inntrykk var at jeg traff igjen veldig mange av de samme menneskene på de ulike arrangementene. Jeg skjønte at ildsjeler bærer feltet, folk som har jobbet med tematikken i mange år og som kjemper for bedre hjelp og støtte til utsatte for seksuelle overgrep. 

– Det var inspirerende, men det kjennes også skummelt å selv være en representant for feltet. Nettopp fordi det er så viktig, og det betyr så mye for mange. 

– Jeg har jo gjort en del av intervjuene selv, og flere med kvinner på min egen alder, som forteller hvor vanskelig de har det etter overgrepene. 

 

Vanskelig å rekruttere menn

– Bruker du kjønnsperspektiver i forskningen din?

– Tanken var at TRUST skulle rekruttere både kvinner og menn, men det har vært utfordrende å skaffe mannlige informanter.

Rustand forteller at dette dessverre ikke kom som en overraskelse: Tidligere forskning viser at det er vanskelig å rekruttere menn inn i prosjekter som omhandler seksuelle overgrep. Litteraturen er derfor preget av at det mangler tilgjengelig data på menn.

– Siden det har vært vanskelig å få tak i mannlige informanter har det ikke vært så aktuelt med et kjønnsperspektiv i forskningen min så langt. 

Stipendiaten understreker at det er synd. 

– Jeg skulle gjerne hatt muligheten til å undersøke om ulike grupper trenger ulike typer oppfølging og tilrettelegging etter seksuelle overgrep.

Tar notater  i dusjen

– Hvor tenker du best?

– Jeg tenker best i dusjen, ler Rustand.

Hun tror det handler om at hun blir tvunget til å ta en pause. 

– Jeg må ofte stikke hånda ut av dusjen for å notere tanker og formuleringer på mobilen. 

– Leser du fagbøker som ikke er relevant for doktorgraden din?

– Jeg leser aller mest nettbaserte forskningsartikler.

Men Rustand var heldig å få lese igjennom noen bokkapitler i læreboka Rettspsykologi av Tim Brennen og Sverre Blandhol før den ble utgitt, forteller hun.

– Rettspsykologi var inngangen min til traumefeltet, så det var veldig gøy å få tid til å lese meg opp på den litteraturen igjen. 

– Og hvilken bok har flest eselører?

– Det må være en av statistikkbøkene mine, kanskje Discovering Statistics Using SPSS: (and Sex, Drugs and Rock 'n' Roll) av Andy Field. Jeg tror tittelen er et forsøk på å gjøre statistikk «hipt», forteller Rustand med et smil. 

Ellers liker stipendiaten å koble av med en god krimroman. 

– I det siste har jeg lest mye Camilla Läckberg.

– Vennene mine syntes det er litt spesielt at jeg kobler av ved å lese krim, se på krimserier eller høre på krimpodkaster. Men jeg tror sjangeren snakker til en underliggende interesse jeg har.

Ønsker økt forståelse for traumer

– Hva er det vanskeligste med det du forsker på?

– Det er dessverre veldig mange skjebner som gjør inntrykk på meg som person, både privat og profesjonelt.

– Jeg har jo gjort en del av intervjuene selv, og flere med kvinner på min egen alder, som forteller hvor vanskelig de har det etter overgrepene. 

– Og til slutt: Kommer forskningen din til å forandre verden?

– Jeg håper prosjektet kan bidra inn i det større bildet, og kanskje utvide vår traumeforståelse. 

Rustand hevder utsatte for seksuelle overgrep er underprioriterte i norsk forskning. 

– Om ikke annet er prosjektet med på å rette oppmerksomhet mot de som er utsatte for seksuelle overgrep. De fortjener å bli satt på dagsorden, bli anerkjent og tatt på alvor, avslutter hun.