De siste årene har transpersoner blitt mer synlige i offentligheten. 

– Mens jeg jobbet med doktorgraden min, la jeg merke til at autisme stadig oftere ble brukt som et argument for hvorfor noen ikke kan være trans, sier Rowan Maddox.

Hen er postdoktor ved Institutt for filosofi ved Norges arktiske universitet (UiT).

Flere studier tyder på at autisme er mer utbredt blant transpersoner enn i befolkningen generelt. Samtidig er forskerne uenige om hvordan dette skal tolkes. 

– Det finnes ikke belegg for at autisme i seg selv fører til at noen er trans, sier Maddox.

– Og selv om det skulle vise seg å finnes en slik sammenheng for enkelte, finnes det heller ikke noe belegg for at en person ikke kan være både autistisk og trans.

I en ny artikkel undersøker hen hvordan autisme har blitt brukt til å så tvil om transpersoners egen forståelse av kjønn. Dette har blant annet skjedd i debatter om kjønnsbekreftende behandling for unge, ifølge hen.

Bilde

Fjernet diagnose

I 2018 fjernet Verdens helseorganisasjon diagnosen transseksualisme fra kapitlet om psykiske lidelser i diagnosesystemet ICD. Endringen trådte i kraft i 2022. Diagnosen ble erstattet av «kjønnsinkongruens», som ble flyttet til kapitlet om seksuell helse.

Ifølge Maddox har dette vært en del av en bredere utvikling der transkjønnethet i mindre grad blir forstått som en psykisk lidelse.

– Nettopp derfor mener jeg at autismediagnosen har fått en ny rolle. Den brukes til å framstille transidentiteter som et medisinsk problem, i en situasjon der samfunnet ellers har beveget seg bort fra en slik forståelse og heller ser trans som del av et menneskelig mangfold.

– Og hvordan blir autismediagnosen brukt? 

– Mange aktører som er kritiske til trans tillegger fortsatt diagnoser stor autoritet. Autismediagnosen blir brukt til å stille spørsmål ved om transpersoner virkelig kjenner seg selv, sier Maddox.

Hva er autisme? 

Ifølge Helsenorge har rundt én prosent av befolkningen autisme. De definerer autisme som en «utviklingsforstyrrelse som innebærer vansker ved sosialt samspill, kommunikasjon og gjentakende atferd og begrensede interesseområder». 

Maddox mener autisme har blitt en sekkebetegnelse. 

– I dag brukes samme diagnose om en svært mangfoldig gruppe mennesker. Tidligere ville noen kanskje fått Asperger-diagnose, mens andre ville fått en helt annen autismediagnose. Nå samles alt under ett begrep. 

Samtidig har synet på autisme endret seg.

– Historisk ble autisme ofte framstilt som en tragisk skjebne. En sjelden tilstand som familier fryktet. Forskere lette aktivt etter behandlinger og kurer.

Det gjør man ikke i dag på samme måte: 

– Man forstår autisme som en del av menneskelig variasjon. Det er ikke lenger noe som bare finnes hos en liten gruppe mennesker som skiller seg tydelig ut fra alle andre.

Journalistene som dekker forskningen trekker ofte for enkle slutninger.

Rowan Maddox

Fant sammenheng 

I flere tiår har enkelte klinikere og forskere vært interessert i en mulig sammenheng mellom autisme og transidentitet. I starten bygget dette i stor grad på enkeltobservasjoner og mindre studier. 

Den største studien hittil ble publisert i 2020. Den omfattet over 640 000 deltakere. Studien fant at autismediagnoser og autistiske trekk var vanligere blant transpersoner og andre personer med kjønnsmangfold enn i befolkningen ellers. Forskerne fant  også at en rekke andre psykiatriske og nevrologiske tilstander var overrepresentert. Autisme var med andre ord bare én av flere tilstander som forekom oftere i gruppen.

Maddox mener slike funn blir fremstilt på en misvisende måte i mediene.

– Journalistene som dekker forskningen trekker ofte for enkle slutninger. Du får overskrifter som «kobling funnet mellom autisme og transkjønnethet» – som om det er snakk om en direkte årsakssammenheng. 

– Men det er det ikke? 

– Nei. Studiene viser bare at disse fenomenene forekommer samtidig i en bestemt gruppe. Man kan ikke derfra trekke en slutning om at autisme fører til at noen blir trans eller omvendt. 

Hen legger til: 

– En eventuell sammenheng mellom autisme og transidentitet er heller ikke et argument for at autistiske personer tar feil om hvem de er, sier Maddox.

Lettere for transpersoner å bli diagnostisert?

Maddox peker på at en autismediagnose vanligvis krever en omfattende utredning.

– De største studiene undersøker derfor ikke diagnoser, men det de kaller autistiske trekk. 

– Kan det være at det finnes sider ved det å være trans som gjør at man lettere får en autismediagnose?

– Jeg kjenner ikke til forskning som har undersøkt dette direkte. Så dette er mer min personlige vurdering. Men det virker rimelig å tenke at personer som lenge har forsøkt å forstå hvorfor de føler seg annerledes også kan være mer tilbøyelige til å utforske andre forklaringer på egne erfaringer.

Mange barn og unge som bryter med kjønnsnormer opplever dessuten mobbing, utenforskap eller andre utfordringer, forteller hen.

– Det kan føre til kontakt med hjelpeapparatet. Foreldre, lærere eller andre omsorgspersoner kan tenke at barnet trenger oppfølging eller utredning.

Maddox peker også på at unge som henvises til utredning for kjønnsinkongruens ofte blir vurdert for en rekke andre psykiske og nevrologiske tilstander, inkludert autisme.

– Og jo mer man undersøker, desto større er sjansen for å finne noe.

En velegnet diagnose

Maddox viser til et annet trekk ved studiene. 

– Mange finner også høyere forekomster av andre psykiske lidelser blant transpersoner. For eksempel ADHD, depresjon, tvangslidelser og personlighetsforstyrrelser.

Likevel blir særlig autisme trukket frem i debatten, ifølge hen.

– Hvorfor det? 

– Autisme er på mange måter en spesiell diagnose.

Maddox forklarer at autisme historisk ble forbundet med barn. Særlig gjaldt dette personer med store støttebehov og personer som ikke snakket. Det var vanlig å tro at autistiske personer hadde begrenset evne til å uttrykke eller forstå seg selv.

– I dag vil de fleste være enige i at personer som ikke snakker, fortsatt har tanker, følelser og en identitet. Likevel mener jeg at gamle forestillinger om autisme fortsatt henger igjen. Det kan fortsatt ligge en antakelse i bakgrunnen om at autistiske personer ikke fullt ut kjenner seg selv. Da blir det også lettere å tenke at de ikke kan vite sikkert om de er trans.

Ble kalt guttediagnose

Maddox peker på at mange av dem som har oppsøkt behandlingstjenester for kjønnsinkongruens de siste årene, har vært personer som ble registrert som jenter ved fødselen. 

Det gjør autismediagnosen spesielt interessant, ifølge hen.

– Autisme har tradisjonelt blitt forstått som en guttediagnose.

I lang tid var gutter kraftig overrepresentert i statistikken. Jenter måtte ofte ha svært tydelige symptomer før de fikk en diagnose, forteller forskeren.

Autisme har lenge vært forbundet med noe mannlig.

Rowan Maddox

– Hvis vi går tilbake til autismediagnosens tidlige historie, var det lenge nærmest utenkelig at jenter eller kvinner kunne være autistiske.

Som eksempel trekker hen fram forskningen til Hans Asperger, som ga navn til Aspergers syndrom.

– Han beskrev for eksempel mødrene til barna han arbeidet med på måter som i dag kan minne om autismetrekk, men uten å vurdere muligheten for at også mødrene kunne være autistiske.

«Ikke trans, men maskuline»

Også nyere forskning har bidratt til å knytte autisme til såkalt maskulin adferd og identitet. Enkelte forskere har blant annet beskrevet autisme som uttrykk for en «ekstrem mannlig hjerne».

– Og hva har denne forskningen med transdebatten å gjøre?

– Autisme har lenge vært forbundet med noe mannlig. Når personer som ble registrert som jenter ved fødselen identifiserer seg som trans, kan diagnosen derfor bli brukt som en alternativ forklaring.

– Hvordan da? 

– Tanken blir at de ikke egentlig er trans, men at autisme får dem til å framstå eller føle seg mer maskuline.

– Kjenner seg selv 

Maddox understreker at en stor andel autistiske personer ikke er trans. Samtidig er de aller fleste transpersoner heller ikke autistiske.

– Og selv om mange transpersoner også kan være autistiske – og omvendt – finnes det også mange som ikke er det.

– Noen vil likevel mene at autisme kan være med på å forklare hvorfor enkelte er trans. Hva tenker du om det?

– Det finnes åpenbart transpersoner som også er autistiske. Men selv om autisme skulle vise seg å være knyttet til det å være trans, mener jeg ikke at det nødvendigvis endrer hvordan vi bør møte dem.

– Hvorfor ikke? 

– Jeg tror vi må stole på at mennesker kjenner seg selv. Det finnes ingen grunn til å tenke at autistiske personer ikke kan vite at de er trans. Når autistiske transpersoner forteller hvem de er, bør vi møte dem med den samme tilliten som vi møter alle andre med.

– En måte å være menneske på

For Maddox peker debatten på et mer grunnleggende spørsmål.

– Jeg tror mye av denne debatten forutsetter at trans er et problem. Det er noe som må forklares eller forebygges. 

Men slik ser ikke hen på det.

– Å være trans er rett og slett én av mange måter å være menneske på. Alle transpersoner bør møtes med verdighet og respekt, sier Maddox.

Bilde

Voksende interesse blant forskere

Linda W. David er klinisk psykolog ved Oslo universitetssykehus HF og skriver doktorgrad om ungdommer med kjønnsinkongruens og autisme. Hun forteller at forskningslitteraturen om sammenhengen mellom autisme og kjønnsinkongruens har vokst betydelig de siste årene, særlig gjennom kvantitative studier.

– Flere studier viser en samvariasjon mellom autisme og kjønnsinkongruens. Samtidig vet vi mindre om hvordan personer selv erfarer samspillet mellom autisme, kjønnsidentitet, kropp og sosiale forventninger, sier David.

– Her er det behov for mer forskning på levde erfaringer og individuelle perspektiver. 

Hun understreker at dette er en heterogen gruppe mennesker.

– Personer med autisme og kjønnsinkongruens har ulike erfaringer, behov og måter å snakke og tenke om kjønn, identitet og kropp på. Derfor er det viktig at både fagpersoner og samfunnet for øvrig lytter til den enkeltes erfaringer og perspektiver, og er oppmerksomme på at behov og opplevelser kan variere fra person til person.

Bilde

Utredes for «andre tilstander»

Sara Elisabeth Sellevold Orning er førstelektor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. Hun var opponent på disputasen til Rowan Maddox om transpersoner og autisme.

– Dette er såvidt jeg vet den første doktorgraden i Norge som ser på dette temaet, skriver Orning på e-post til Kilden magasin.

Samtidig understreker hun at temaet allerede er godt kjent fra det norske ordskiftet. Særlig i diskusjoner om kjønnsbekreftende behandling.

– Der går det ofte igjen at man må utrede for «andre tilstander».

I tillegg til autisme trekker hun fram ADHD som en diagnose som ofte blir trukket inn i slike diskusjoner.

Skinnhellig bekymring

Orning mener debatten tidvis preges av det som på engelsk kalles «concern trolling» – en form for falsk bekymring:

– Man later som om man er veldig bekymret for autistiske folk, mens man egentlig bruker dem som våpen mot transfolk.

Hun mener den sterke interessen for autisme i transdebatten står i kontrast til engasjementet for autistiske personers levekår mer generelt.

– Hvis man faktisk hadde vært bekymret for autistiske mennesker, hadde det vært flere som kjempet for deres rettigheter. Samtidig debatteres det heftig om det er for mange eller eventuelt feil folk som får ADHD- og autismediagnoser.