– Det å ha en positiv selvoppfatning beskytter mot selvmordstanker og selvmordsforsøk for alle, uavhengig av kjønn, forteller Victoria Bakken.

Bakken er utdannet innen psykologi og ansatt ved Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS Midt. Hun har skrevet doktorgradsavhandling om hva som kan beskytte ved suicidalitet og undersøkt eventuelle kjønnsforskjeller. 

– Jeg fant for eksempel at noen av faktorene som beskyttet jenter og kvinner mot selvmordstanker ikke virket på samme måten for gutter og menn, og motsatt.

Leter etter hva som hjelper

Bakken ble opptatt av suicidalitet, eller selvmordstanker og -forsøk, da hun jobbet med eldre og psykisk helse.

Bilde

– Mange av de eldre hadde slitt med selvmordstanker store deler av livet, og fortalte at de skulle ønske de hadde fått hjelp tidligere.

Hun har senere jobbet med voksne, barn og unge, og ble også overrasket over hvem som slet med suicidalitet. 

– Jeg opplevde at tegnene jeg hadde lært å se etter ofte var misvisende. De som sliter med suicidalitet, tilhører ikke nødvendigvis det man ser på som risikogruppen. 

– Og hva er det man tenker på som typiske risikofaktorer?

– For eksempel kjente psykiske diagnoser, rus eller å ha blitt utsatt for vold og overgrep.  

Da Bakken begynte å jobbe forebyggende med barn og ungdom bestemte hun seg for å snu på flisa: I stedet for å lete etter risikofaktorer begynte hun å lete etter hva som kunne motvirke selvmord.

– Både forskningen og praksisfeltet har først og fremst fokusert på hva som gir økt risiko for selvmordstanker og -forsøk på ett gitt tidspunkt, sier hun.

– Jeg valgte derfor å forske på hva som hjelper mot suicidalitet; som motvirker eller beskytter de som har selvmordstanker og selvmordsforsøk, over tid. 

Kjønnsparadokset 

Det såkalte kjønnsparadokset ved selvmord bidro til at Bakken valgte å undersøke eventuelle kjønnsforskjeller. 

– Paradokset handler om at kvinner rapporterer om mer selvmordstanker og har flere selvmordsforsøk enn menn. Likevel er det flere menn som faktisk dør i selvmord. Tre av fire som dør i selvmord er menn, forklarer hun.

– Jeg ble derfor interessert i hva som kunne beskytte gutter og menn mot selvmord, versus jenter og kvinner. 

Bakken har benyttet data fra en studie med over 2000 personer i Nord- og Sør-Trøndelag. Hun har skrevet tre artikler, basert på selvrapportering og intervjuer, om hva som har beskyttet deltakerne mot selvmordstanker og selvmordsforsøk.

I de to første studiene, så hun på hva som beskyttet mot suicidalitet over tid. I den siste artikkelen intervjuet hun 14 stykker fra den samme kohorten, som hadde selvmordstanker og/eller selvmordsforsøk i ungdommen. 

– Her var jeg ute etter kunnskap om hva som hjalp dem den gangen og senere i livet. Jeg spurte om hvordan suicidalitet oppstod, hva som virket beskyttende, hva som gjorde at ting snudde og hvordan de kom seg ut av det.

Sosial kompetanse virket mer beskyttende for gutter enn for jenter, mens selvverd beskyttet jenter i større grad enn gutter.

Victoria Bakken

Fant kjønnsforskjeller

Tidligere forskning, som i hovedsak har dreid seg om risikofaktorer, har vist at dårlige familierelasjoner gir økt risiko for selvmordstanker og forsøk, forteller Bakken.

– Dermed har man ofte gått ut ifra at det motsatte virker beskyttende, altså gode familierelasjoner, for både kvinner og menn, utdyper hun.       

– Men det trenger ikke nødvendigvis være sånn. Det som virker beskyttende for én person trenger ikke nødvendigvis gjøre det for en annen.

Bakkens funn viste også noen forskjeller i hva jenter og gutter rapporterte at beskyttet mot selvmordstanker.

– Den første studien viste blant annet at sosial kompetanse virket mer beskyttende for gutter enn for jenter, mens selvverd beskyttet jenter i større grad enn gutter, forteller hun.

– Forskjellen kan ligge i at gutter oftere viser psykisk smerte gjennom utagerende eller risikofylt adferd eller sinne. Jenter vender derimot ofte smerten innover, gjennom grubling, negativ sammenligning eller selvkritikk.

Sosial kompetanse versus selvverd

God sosial kompetanse utvikles gjennom samspill med andre, for eksempel gjennom aktiviteter og felleskap, utdyper Bakken. 

– Dette kan bety mer for gutter fordi det motvirker isolasjon, gir opplevelse av tilhørighet og styrker emosjonell regulering, sier hun.

– Selvverd handler om den helhetlige selvfølelsen og indre opplevelsen av egenverdi. Hos jenter er selvfølelsen oftere knyttet til relasjoner og sosial aksept, slik at selvverd kan beskytte mot belastninger som konflikter, avvisning, og selvkritisk sosial sammenligning.

Bakken fant også kjønnsforskjeller i forhold til hvorvidt familien fungerte som beskyttelse mot selvmordstanker.

– Jeg fant at tilknytning til familie var beskyttende faktor for kvinner over tid, men ikke for menn, sier hun.

– Det kan virke som om tilknytning og familierelasjoner betyr mer for kvinner fordi de oftere snakker med sine nærmeste om vansker og søker hjelp der først. Terskelen for dette er høyere for menn, og det kan være at annen type støtte, som sosial støtte eller tilhørighet, er viktigere. For eksempel praktisk hjelp fra familie eller aktiviteter med venner. 

Strider mot mannsidealet å søke hjelp

Studien hvor hun intervjuet deltakere rundt 40 år, viste at det som hadde beskyttet dem mot selvmordstanker og forsøk i ungdommen også virket beskyttende i voksen alder.

– Både mennene og kvinnene jeg intervjuet fortalte at de trengte noen som var der for dem. Flere av kvinnene nevnte for eksempel konkrete personer, som foreldre eller en nær venn. Mens vi vet fra før at menn har høyere terskel for å søke hjelp.

Ifølge Heidi Hjelmeland, forsker og forfatter av boka Selvmordsforebygging, kan dette henge sammen med maskulinitetsidealer og ideen om at «ekte» menn løser problemer selv, forteller Bakken.

– Dette kan være en av grunnene til at familierelasjoner virker mer beskyttende mot selvmord for kvinner enn for menn, sier hun. 

– Menn vil ikke søke hjelp fordi det strider mot maskulinitetsidealer. De ønsker heller ikke å belaste eller bekymre sine nærmeste, som foreldre, partneren eller nære venner, med problemene sine.

Kvinner bruker helsetjenester mer enn menn, samtidig som flere menn dør som følge av rus eller selvmord.

Kristian Heggebø

– Kvinner og menn kommuniserer ulikt

Kristian Heggebø, sosiolog og forsker ved NOVA, OsloMet, har også undersøkt kjønnsforskjeller knyttet til selvmord i sin forskning. Sammen med kollega Jørn Ljunggren, har han skrevet en artikkel om kjønnsforskjeller i bruk av helsetjenester i forkant av fortvilelsesrelaterte dødsfall.

Bilde

– Vi har sett på hvor mange av dem som døde av rusproblemer eller selvmord mellom 2015 og 2017, som var i kontakt med spesialisthelsetjenesten i tiden før dødsfallet, forteller Heggebø.

Studien viste at halvparten av mennene og en tredjedel av kvinnene, ikke hadde vært i kontakt med helsetjenesten for psykiske årsaker overhodet, de siste seks årene før de døde.

– Det bekrefter også noe vi vet fra før, kvinner bruker helsetjenester mer enn menn, samtidig som flere menn dør som følge av rus eller selvmord.

Heggebø understreker at årsakene er sammensatte, men at funnene tyder på ulike kommunikasjonsformer hos kvinner og menn som en av forklaringene.

– Kvinner har ofte flere nære sosiale relasjoner og en tendens til å være mer åpne om problemene sine og spørre andre om hjelp, for eksempel ved depresjon, utdyper han.

– Menn på sin side er gjerne mer tilbøyelige til å skulle løse problemene sine selv, de lider i stillhet og får dermed ikke satt ord på problemene sine. Forskning har dessuten vist at menn rammes hardere av livshendelser som skilsmisse, tap av jobb og økonomiske problemer. 

– Handler disse kjønnsforskjellene om maskulinitetsidealer? 

– Maskulinitet er et vidt begrep, men holdninger som at menn ikke skal søke hjelp og ikke snakke om problemene sine ligger nok fortsatt nedfelt i samfunnet. Slike holdninger er fastlåste og vanskelige å endre selv om samfunnet er i forandring, sier han.

– Det kan også hende at det psykiske hjelpetilbudet passer bedre for kvinner, både fordi de oftere tar kontakt med helsevesenet og fordi de er mer vant til å snakke om problemene sine. Motsatt kan det at menn ikke er like vant til å snakke om problemer gjøre at det lugger og oppstår misforståelser i møte med helsevesenet. 

Vil gi håp til dem som sliter

– Hva tenker du er ditt viktigste funn?

– At det som beskytter mot selvmordstanker og -forsøk ikke trenger å være det motsatte av det som utgjør en risiko. Som at gutter og jenter, eller menn og kvinner, opplever ulike ting som beskyttende, sier Victoria Bakken.

Hun er opptatt av at forskningen hennes skal bidra til å forebygge og gi håp til mennesker som sliter med suicidalitet.

– Det er også en av grunnene til at jeg har valgt å forske på hva som beskytter mot selvmord, i stedet for hva som trigger. 

I selvmordsforebyggende arbeid har vi et fenomen som kalles Papageno-effekten, forteller Bakken. 

– Denne effekten viser til at håpefulle historier om mennesker som har kommet seg ut av svært vanskelige situasjoner og suicidalitet har en positiv og forebyggende effekt mot selvmord. 

Myter og stigma om selvmord

Det viktigste vi gjør som samfunn når det kommer til forebygging av selvmord er å fjerne myter og stigma knyttet til temaet, mener Bakken.

– Et typisk stigma er at mange er redde for å spørre om selvmord. Men man kan ikke plante tanker om selvmord hos noen som ikke har det fra før, det er en myte.

Forskeren er også opptatt av at man må komme i gang med å forebygge tidlig.

– Det beste er å begynne arbeidet gjennom skolen, noe vi også gjør, forteller hun.

– Vi holder for eksempel kurs både for lærere og elever i hvordan de kan fange opp signaler, spørre om selvmordstanker og gi førstehjelp til mennesker i selvmordsfare. 

Forskerne har også funnet at man når kvinner og menn ulikt med informasjon om hjelpetilbud, forteller Bakken.

– Det viser seg at kvinner og menn tar til seg informasjonen om selvmord på forskjellige måter, utdyper hun. 

– Derfor er det er viktig å gjøre hjelpen bedre tilgjengelig, også for dem som ikke oppsøker den. Siden mange menn har en større barriere for å oppsøke hjelp, kan det fungere bedre å oppsøke dem der de er. For eksempel på arbeidsplassen, gjennom aktivitetstilbud eller under festivaler.