Hvordan blir kjønn og profesjonsidentitet fremstilt i rekrutteringskampanjer og informasjonsmateriell rettet mot helse‐ og omsorgssektoren?  

I studien «Kjønnede representasjoner i rekruttering til helse- og omsorgsyrker», som nylig ble publisert i en artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning, går forskerne inn på dette temaet. Formålet har vært å analysere hvordan slike fremstillinger kan utfordre eller opprettholde etablerte kjønnsnormer i sykepleieyrket.

– Vi vet at menn fortsatt er i klart mindretall i sykepleie og andre helse- og omsorgsyrker. Samtidig finnes det flere kampanjer og tiltak som prøver å rekruttere flere menn, sier Sarah Helene Aarestad. 

Aarestad er førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, og har skrevet artikkelen i samarbeid med førsteforfatter og høgskolelektor Marianne Kambe.

– Vi ville derfor se nærmere på hvordan menn faktisk blir fremstilt i rekrutteringskampanjer og annet medieinnhold.

Sykepleie og omsorg har tradisjonelt vært knyttet til forestillinger om femininitet. Forskerne ønsket å undersøke om kampanjene utfordrer disse forestillingene, eller om de samtidig kan være med på å opprettholde dem ved å bruke tradisjonelle ideer om hva som er maskulint for å gjøre yrkene mer attraktive for menn.

Så på slagord, kropp og språk

Det ble gjort en kvalitativ analyse av tre forskjellige caser som alle fremstiller menn i helse- og omsorgsyrker. 

Bilde

– De tre casene vi så nærmere på var rekrutteringskampanjen «Menn i helse», det nordiske utviklingsprosjektet «Share the Care» og en episode av NRK-serien «Barnesykehuset». Menn i helse retter seg mot menn som ønsker å bli helsefagarbeidere og viser veldig tydelig hvordan maskulinitet brukes i rekruttering til omsorgsyrker, forklarer Aarestad. 

«Share the Care» handler mer om hva utdanningene og praksisstedene kan gjøre for at mannlige sykepleierstudenter skal føle seg inkludert og fullføre utdanningen. «Barnesykehuset» er derimot ikke en rekrutteringskampanje, men viser en mannlig sykepleier i konkrete møter med barn og familier.

– Vi så blant annet på bilder, slagord, kroppsspråk, språkbruk og hvordan historiene ble fortalt, forteller Aarestad. 

– Deretter tolket vi det i lys av teorier om kjønn, maskulinitet og profesjonsidentitet og vurderte hvordan fremstillingene kunne bidra til å utfordre eller opprettholde kjønnsnormer.

Hun understreker at de ikke har undersøkt hvordan publikum oppfatter kampanjene eller om de faktisk fører til at flere menn søker seg til utdanningene.

Mediefremstillinger kan være med på å utvide forestillingen om hvem som passer inn i yrket.

 Sarah Helene Aarestad

Maskulint språk

Samlet sett peker studien mot at rekruttering og likestilling i sykepleie ikke kun kan sees på som et kommunikasjonsproblem. 

Forskerne fant også et paradoks på tvers av de tre casene: Fremstillingene utfordrer forestillingen om at menn ikke hører hjemme i omsorgsyrker ved å spille på kjønnsstereotypier. 

– I «Menn i helse» legges det for eksempel mye vekt på handlekraft, mestring, styrke og praktiske sider ved arbeidet, sier Aarestad. 

– Slik ser kampanjen ut til å forsøke å gjøre omsorgsyrker mer attraktive for menn. Samtidig kan jo dette gi inntrykk av at omsorgsarbeidet må presenteres gjennom et tradisjonelt maskulint språk for å fremstå som attraktivt for dem, sier Aarestad.

Kampanjen utfordrer altså forestillingen om at menn ikke hører hjemme i omsorgsyrker, men bryter ikke nødvendigvis fullt ut med de underliggende kjønnsnormene. 

– Funnene peker derfor mot at det ikke er nok bare å få flere menn til å søke. Det er også viktig å skape et miljø hvor de ønsker å bli værende.

Sykepleier-menn er ikke like

Aarestad trekker særlig frem «Barnesykehuset». Her ser vi en mannlig sykepleier som er både faglig trygg, omsorgsfull, leken og emosjonelt til stede i møte med barn og familier. Omsorg og relasjonell kompetanse blir fremstilt som en naturlig del av sykepleierens faglighet, og ikke som noe som står i motsetning til det å være mann. 

– «Barnesykehuset» viser dermed at mannlige sykepleiere kan fremstilles på andre måter enn først og fremst som tekniske, sterke eller handlingsorienterte, sier hun. 

– Det finnes mange måter å være mann og sykepleier på, og mediefremstillinger kan være med på å utvide forestillingen om hvem som passer inn i yrket.

Studien har tre metodiske begrensninger som det er viktig å gjøre rede for, ifølge Aarestad. Utvalget er lite og strategisk, noe som innebærer at funnene ikke kan generaliseres til alt rekrutteringsmateriell eller medieinnhold om sykepleie. Tilnærmingen er fortolkende, og analysen bærer preg av forskerens teoretiske og faglige ståsted.

– Siden vi kun har analysert tre ganske ulike eksempler, kan vi derfor ikke si at funnene gjelder for alle rekrutteringskampanjer eller alt medieinnhold om helse- og omsorgsyrker, utdyper hun.

Synliggjøring er ikke nok

– Hva vil forskningen ha å si for veien videre på dette feltet?

– Funnene våre peker på at det ikke er tilstrekkelig bare å synliggjøre flere menn i sykepleierrollen. Man bør også være bevisst på hvordan de blir fremstilt, sier Aarestad. 

– Rekrutteringsmateriell kan med fordel vise hele bredden i sykepleierrollen. Det innebærer både de tekniske og akutte sidene av yrket og arbeidet som handler om kommunikasjon, omsorg, nærhet og relasjoner. Dette er faglig kompetanse som ikke tilhører ett bestemt kjønn.

Samtidig understreker hun at rekrutteringsutfordringen ikke kan løses gjennom kampanjer alene. Det må ses i sammenheng med blant annet læringsmiljø, støtteordninger, profesjonskultur, status, lønn og karriereveier.

– Et naturlig spørsmål for videre forskning er kanskje hvordan potensielle søkere og sykepleierstudenter selv oppfatter slike kampanjer og mediefremstillinger, sier forskeren. 

– Det kan gi mer kunnskap om hvilke budskap som oppleves som inkluderende og om fremstillingene påvirker interesse, utdanningsvalg eller opplevelsen av å høre til. Dette har vi ikke undersøkt i denne studien.

Hovedproblemet er at sykepleieryrket ikke blir verdsatt som fortjent i samfunnet.

Aud Uhlen Obstfelder

Handler om mangfold

Aud Uhlen Obstfelder, professor ved Senter for omsorgsforskning ved NTNU, Institutt for helsevitenskap Gjøvik, kjenner igjen mye av studiens innhold fra sitt eget yrkesliv.

Bilde

– Rapporten er betydningsfull på flere måter, sier hun. 

– Studier av menn i sykepleie kan få frem hvordan forestillinger om hvem som «passer» i profesjonen formes av sosiale normer og forventninger. Forskningen kan derfor også belyse hvordan andre faktorer som etnisitet, alder, sosial bakgrunn og kultur spiller inn i rekrutteringen.

Professoren understreker at forskning på menn i sykepleie også handler om mangfold. 

– Økt mangfold blant sykepleiere kan styrke arbeidsmiljøet og bidra til at helsetjenestene bedre møter behovene og preferansene til en sammensatt pasientgruppe. Ikke alle pasienter ønsker hjelp av kvinnelige sykepleiere.

Obstfelder mener det er viktig å fokusere på menn og rekruttering til sykepleieryrket fordi det tradisjonelt har vært så få som har gått den yrkesveien. 

– Samtidig er dette bare en av flere utfordringer når det kommer til rekruttering til yrket. Hovedproblemet er at sykepleieryrket ikke blir verdsatt som fortjent i samfunnet, noe rapporten ikke går inn på, sier hun.

– Generelt mener jeg forskning på menn i sykepleie og rekruttering er verdifull og interessant fordi helsevesenet trenger flere sykepleiere. Men forskningen er også viktig fordi den kan gi innsikt i hvordan kjønn, mangfold og omsorgsarbeid blir formet og verdsatt i samfunnet.

Bekymret for yrket

Obstfelder mener man heller ikke må glemme kvinnene som forlater yrket, eller som ikke velger det i det hele tatt. Mange kvinner går til medisin, politi og ledelse i stedet.

– Historisk sett var jo sykepleie en av de mest attraktive profesjonsutdanningene for kvinner. At mange kvinner nå velger andre profesjoner, inkludert tidligere mannsdominerte yrker, sier noe om sykepleiens synkende attraktivitet, sier hun.

– Forskning på menns rekruttering må ikke overskygge spørsmålet om hvorfor også færre kvinner velger sykepleie enn tidligere. Det er en viktig studie, men den viser bare deler av bildet.

Obstfelder har selv jobbet som sykepleier ved medisinsk overvåkning og hun har forsket på teknologi innen sykepleie. Det tok lang tid før hun selv forsto at sykepleie var et «kvinneyrke».

–  Mine besteforeldre var fysioterapeuter og mine foreldre var begge sykepleiere, så for meg var det helt naturlig at helsehjelp forutsetter betydelig kunnskap og kompetanse.

Utfordrer stereotype forestillinger

At yrket var knyttet til kjønn, forsto Obstfelder først da hun selv utdannet seg. Det var få menn på sykepleiehøgskolen og hun opplevde at mennene utøvde yrket på en litt annen måte.

– Det var kanskje slik at vi fikk mer positiv tilbakemelding enn våre mannlige kolleger når vi ryddet pasientens rom, forklarer hun. 

– Det kunne også være kommentarer fra lærerne om at det var vanskeligere for menn å lære seg å møte pasientenes lidelser på en etisk forsvarlig måte, enn tekniske prosedyrer. 

Når menn velger sykepleie, blir etablerte forestillinger om kjønn, omsorg og profesjonell kompetanse synlige og tilgjengelige for kritisk refleksjon, understreker Obstfelder.

– Dette er viktig, at det vi tar for gitt kommer til syne og kan tematiseres. Det viser også denne nye forskningen. Men, vi må være forsiktige med å knytte ulike former for omsorg til kvinner og menn som biologisk kategori.