– Jeg er svært takknemlig for å få prisen, særlig fordi det betyr en anerkjennelse av forskning på kjønn og konflikt, sier Shriya Hedge. 

Hedge er en av tre vinnere av Åse Hiorth Lerviks priser som ble delt ut ved UiT denne uken. Hun fikk prisen for beste masteroppgave med kjønnsrelatert tema. Oppgaven handler om hvordan kvinner i de indiske delstatene Manipur og Nagaland, driver fredsarbeid som en del av hverdagen. 

Blir ikke anerkjent som fredsarbeid

Shriya Hedge skriver på e-post til Kilden magasin at hun vokste opp i Sør-India, og derfor visste svært lite om de faktiske forholdene i Nordøst-India. 

– Dette endret seg da jeg leste om protesten i 2004, der kvinner fra Manipur stilte seg opp nakne utenfor en militærleir for å protestere mot vold fra militære og straffefrihet for dem, forteller hun. 

– Det fikk meg til å spørre: Hva skjer med sikkerheten i et samfunn når staten svikter i å beskytte innbyggerne sine? 

I de militariserte områdene Manipur og Nagaland blir det forventet at kvinnene skal håndtere utrygghet, ta vare på familien, varsle lokalsamfunnet, forhandle med væpnede aktører og rett og slett få hverdagen til å gå rundt, forteller Hedge.

– Likevel blir arbeidet kvinnene utfører sjelden anerkjent som arbeid for økt trygghet, sier hun. 

– Et viktig mål med forskningen min har derfor vært å sette det sikkerhetsarbeidet kvinner praktiserer i hverdagen i sentrum,. Jeg ønsket også å vise hva dette betyr for lokalsamfunnets overlevelse og fredsbygging.

Bilde

Vil synliggjøre kvinners innsats

– Hva har vært det mest spennende med å arbeide med dette temaet?

– Det har vært å snakke med menneskene som deltok i prosjektet, og lytte til deres tanker om og erfaringer med å beskytte familien og lokalsamfunnet i hverdagen, sier hun. 

– Jeg visste jo fra før at kvinnene som lever i konflikt ikke bare er ofre. Likevel er det sterkt å se hvordan de tar ansvar og gir beskyttelse der de formelle systemene har sviktet.

Hedge håper å få fortsette arbeidet med temaer som kjønn, konflikt, sikkerhet og strafferett i Sør-Asia. 

– Jeg ønsker å videreutvikle forskningen og samarbeidet med menneskerettighetsorganisasjoner og grasrotbevegelser for å gjøre kvinners hverdagslige sikkerhetsarbeid mer synlig, sier hun.

Juryen skriver blant annet i sin uttalelse at Hedges oppgave tar for seg et svært viktig tema knyttet til kjønn og menneskerettigheter. De fremhever også oppgavens teoretiske dybde, og roser prisvinneren for hennes sterke refleksjoner og en grundig empirisk tilnærming.

Jeg håper forskningen og eldre skeives erfaringer blir anerkjent som viktige.

Eva van der Kooji

LHBT+-fellesskap for eldre skeive

– Jeg er stolt av arbeidet med å formidle stemmene og erfaringene til eldre skeive så nøyaktig og respektfullt som mulig, skriver Eva van der Kooji på e-post til Kilden magasin. 

Hun fikk prisen for beste masteroppgave med et kjønnsteoretisk perspektiv, og har gjort en antropologisk studie av aldring, omsorg og skeive fellesskapsarenaer i Nederland. 

Van der Kooji forteller at hun valgte å skrive om eldre skeive fordi de sjelden får plass i media.

– Jeg lurte på hva slags liv de hadde, og hvordan de opplever det å bli eldre i Nederland, sier hun. 

– Jeg tenker at vi alle har noe å lære av dem, med tanke på erfaringene og endringene de har vært vitne til i løpet av livet sitt.

Van der Kooji møtte skeive eldre som fortalte at de heller ville dø enn å flytte på sykehjem eller i bofellesskap fordi de fryktet at de ikke ville føle seg trygge eller bli akseptert. 

Viktig med inkluderende omsorg

– Dette fikk meg til å innse hvor viktig inkluderende og imøtekommende omsorg er – ikke bare for skeive eldre, men for alle som gir eller mottar omsorg, forteller hun.

– Jeg håper forskningen og eldre skeives erfaringer blir anerkjent som viktige, og at man blir mer oppmerksomme på denne gruppen som ofte blir oversett.

– Hva er planene dine videre?

– Jeg vil svært gjerne fortsette å forske. Jeg har holdt kontakt med flere personer fra Roze50+ – en organisasjon som var svært viktig under forskningsarbeidet – og vi er interessert i å fortsette samarbeidet og øke bevisstheten rundt dette temaet.

Juryen peker på at oppgaven gir en sofistikert antropologisk fremstilling av skeiv aldring i Nederland og er et viktig bidrag til forskning på kjønn og seksualitet, omsorgsforskning og studier av alderdom.

Masterstipendet på 25 000 NOK, gikk til Elijah Thornburg. Han er masterstudent ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning på andre året, og tilgang på kontorplass ved senteret inngår i prisen.