Skatterett er en spesialisering innen jussen som gir høy status.

Eliten på feltet jobber både privat og offentlig – i Finansdepartementet og Skatteetaten, og i advokatfirmaer og store selskaper.

– Vi så at kvinnene som når topposisjoner i bransjen har mer mobile karrierer, mens menns er mer stabile. Kvinner skifter mer mellom jobber og organisasjoner i offentlig og privat sektor, sier Helle Dyrendahl Staven, forsker ved OsloMet.

Kjønnet felt

Bilde

Jussen har lenge vært et kjønnet felt (se faktaboks). Siden rundt år 2000 har et klart flertall av dem som fullfører jusutdanningen vært kvinner. Også blant de yngste ansatte i advokatfirmaene er kvinner i flertall.

Men etter 35 årsalderen synker kvinneandelen i advokatfirmaene kraftig. Der er de også underrepresentert på toppen. En undersøkelse fra 2022 viser at bare rundt én av fem partnere i Norges 25 største advokatfirmaer er kvinner.

Tidligere forskning har vært særlig opptatt av barrierene kvinner møter. 

– Vår forskning er litt annerledes. Utvalget vårt består av folk som allerede har nådd en eliteposisjon, forteller Staven.

Dermed snur forskerne ting på hodet når de spør: 

– Hvordan har de som faktisk har nådd eliteposisjoner – kvinner og menn – nådd dem? 

Strategier for å nå toppen

Tidligere forskning viser at det finnes ulike veier til topps. 

Forskere har vært interessert i hvordan jurister bygger nettverk og status ved å bevege seg på tvers av sektorer, mellom det offentlige og private. Tradisjonelt har erfaring fra forvaltningen, for eksempel Finansdepartementet, vært et springbrett til attraktive stillinger i advokatfirmaer.

– Kunnskap om hvordan myndighetene arbeider, og hvordan skattereglene blir til og blir praktisert, er verdifull for private aktører, forklarer Staven.

Nyere internasjonal forskning viser også at erfaring fra prestisjetunge advokatfirmaer kan være et springbrett til toppstillinger i offentlig sektor. 

Staven ønsket å undersøke hvordan slike karriereløp ser ut i Norge, og om kvinner og menn følger de samme veiene til topps.

Hva var det som motiverte dem til å skifte stilling, eller hvorfor søkte de akkurat der og da?

Helle Dyrendahl Staven

Kartla 153 karriereløp

For å kartlegge karriereløpene brukte forskerne en metode som heter sekvensanalyse. De siktet seg inn på eliten blant skattejurister. Og identifiserte 195 personer, fordelt mellom fire typer arbeidsarenaer:

• Finansdepartementet
• Skatteetaten
• Store advokatfirmaer
• Store selskaper

De store selskapene har ofte egne jurister som jobber internt med skatt, forklarer Staven.

Forskerne samlet inn informasjon om karrierene deres. De trålte ansattsider, LinkedIn og andre kilder på nett. Det var ganske lett å finne CV-er til advokater i det private, som ofte skiltet med alt de hadde gjort i karrieren. I offentlig sektor var det mer kronglete å få tak i informasjon.

– Særlig folk i offentlig sektor har ikke like offentlige profiler. Derfor henvendte vi oss direkte til noen for å få karriereinformasjon, forteller Staven.

Forskerne satt igjen med informasjon om 153 personer. 

I tillegg intervjuet forskerne 58 skattejurister fra de fire arbeidsarenaene og fra akademia. De ba dem fortelle om karriereløpet sitt.

– Vi spurte hvorfor de hadde valgt de ulike stillingene. Hva var det som motiverte dem til å skifte stilling, eller hvorfor søkte de akkurat der og da?

Kvinner byttet arena oftere

Veien til topps så ulik ut for menn og kvinner. 

De mannlige skattejuristene hadde i snitt mer stabile karrierer. 

– Flere startet på samme arbeidsplass og ble der mens de jobbet seg oppover. Dette gjaldt både i advokatfirmaer, og litt overraskende også i Skatteetaten, sier Staven.

Blant kvinnene var det vanligere å bevege seg mellom ulike arbeidsarenaer. Forskerne fant at tre av ti menn hadde arbeidet i bare én arbeidsarena gjennom hele karrieren, mot hver tiende kvinne. Forskjellen var mest slående i advokatfirmaer. Der var andelen menn lik, men kun hver tjuende kvinne hadde jobbet seg til topps innen samme arbeidsarena, for eksempel ved å kun jobbe i ulike advokatfirmaer.

Rundt 40 prosent av elitekvinnene hadde jobbet i tre arbeidsarenaer. 

– Det er veldig slående hvor stor forskjellen er. Intervjuene tyder på at mange kvinner navigerer mer bevisst mellom ulike arbeidsarenaer for å kombinere karriereambisjoner med andre forpliktelser og nå de samme eliteposisjonene som menn.

Hvis du har ansvar for en viktig klient, må du ofte være tilgjengelig døgnet rundt.

Helle Dyrendahl Staven

Private advokater alltid «på»

Staven forklarer at mønstrene henger sammen med arbeidsvilkår. Offentlig og privat sektor har ulike måter å jobbe på. Kulturen er forskjellig – særlig fordi jobb i det private gir mindre fleksibilitet. 

– Hvis du jobber i et advokatfirma er det i stor grad klientenes behov som styrer hva du gjør og når du må jobbe. Hvis du har ansvar for en viktig klient, må du ofte være tilgjengelig døgnet rundt.

Skattejuristene i det offentlige fortalte at de også jobbet mye. Men de hadde større frihet til å organisere hverdagen.

– Da har du ikke en klient som kommer med akutte problemstillinger. 

Gjaldt også Skatteetaten

Staven var derfor overrasket over at det kjønnede karrieremønsteret også gjaldt offentlig sektor, inkludert Skatteetaten.

– Også der så vi at mennene hadde hatt mer stabile karrierer. Kvinnene som nådde topposisjoner i Skatteetaten hadde oftere vært innom ulike arbeidsarenaer. Det er litt overraskende, ettersom det jo er en mer fleksibel arbeidsplass. 

– Hvordan forklarer du dette?

– Det vi tror kan være en del av forklaringen, er at noen kvinner først har hatt ambisjoner om å nå en partnerposisjon i et advokatfirma, og senere har valgt Skatteetaten. Mens mennene som jobber der, kan i større grad ha ønsket å gjøre karriere i Skatteetaten fra starten av. Dette er en mulig tolkning av mønstrene vi finner.

Kvinnene var strategiske 

Staven forklarer at flere av kvinnene beskrev at de bevisst hadde valgt å starte i advokatfirmaer for å bygge erfaring og posisjon tidlig i karrieren. Senere tilpasset noen karrierevalgene til endrede livssituasjoner, blant annet da de fikk barn.  

– Noen forteller for eksempel: «Jeg valgte å starte i et advokatfirma med en gang etter utdanningen fordi da visste jeg at jeg ikke hadde familie eller barn, og at jeg var superfleksibel og kunne jobbe hele tiden.» Men så fikk de barn. Og da valgte de å gå over til det offentlige fordi det var mer rom for å ta seg av barn samtidig som de jobbet. Når barna var eldre, valgte flere å returnere til advokatbransjen. 

Men det å forlate et advokatfirma betyr ikke nødvendigvis at man forlater eliten. Erfaring fra prestisjefulle advokatfirmaer kan også gi verdifulle kvalifikasjoner og status i andre deler av skatterettsfeltet, for eksempel i store selskaper eller i offentlig forvaltning.

– Mobilitet handler derfor ikke bare om å tilpasse karrieren til familielivet. Kvinnene kan også bruke erfaringen de har opparbeidet seg i advokatfirmaene til å kvalifisere seg til prestisjefylte stillinger andre steder. Mobiliteten kan både være en måte å håndtere begrensninger på og en ressurs for å nå – og forbli – i eliten.

– Innebærer en kostnad

Samtidig kunne veien til topps ha en større kostnad for kvinnene. 

– Det sier seg selv at det å bytte mellom så forskjellige roller og arbeidsoppgaver, innebærer en kostnad. Man må bruke tid på å sette seg inn i nye arbeidsoppgaver, forstå en annen organisasjonskultur og etablere seg på nytt i en ny jobb. 

Menn kan i større grad bygge videre på erfaringen, relasjonene og posisjonen de allerede har opparbeidet seg innenfor én arbeidsarena, legger Staven til. 

Jeg ser mange likheter mellom dilemmaene i advokatbransjen og finansbransjen.

Sigtona Halrynjo

Kjenner igjen mønsteret

Bilde

– Det er et interessant poeng at artikkelen viser hvordan kvinnelige skattejurister har gjort en ulempe til en ressurs, sier Sigtona Halrynjo, forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Hun har forsket på kvinner og menn i advokat- og finansbransjen. Også i hennes studier har mange kvinner gått fra såkalte «porteføljekarrierer» til «ansattkarrierer». 

– Selv om overgangen beskrives som et positivt valg, kan den også tolkes som en tilpasning til tids- og belønningsstrukturer som rammer kvinner i større grad enn menn, legger Halrynjo til.

Ser likheter med finansbransjen

– På hvilken måte skiller eliteposisjoner i advokatbransjen seg fra andre eliteyrker du har studert?

– Jeg ser mange likheter mellom dilemmaene i advokatbransjen og finansbransjen, svarer Halrynjo.

Hun forklarer at mens skillet mellom ulike karriereløp i advokatbransjen gjerne går mellom privat og offentlig sektor, kan det i finansbransjen gå mellom avdelinger i samme selskap.

Ansatte som jobber med verdipapirhandel og investeringer, kan for eksempel ha helt andre arbeidstider, ansvarsforhold og lønnsordninger enn dem som jobber med vanlige privatkunder.