Siden 1990-tallet har det vært økt interesse for guttenes situasjon i spørsmål knyttet til kjønn og likestilling. Gjennom den offentlige samtalen kan man få inntrykk av at det har oppstått en slags «guttekrise», hvor guttene trekkes frem som overrepresenterte på negative statistikker, fra frafall i skolen til selvmord. Samtidig viser tall fra de siste tiårene at unge menn utgjør den gruppen som er mest skeptisk til kjønnslikestilling.

På bakgrunn av denne utviklingen har både fagfolk og foreldre uttrykt bekymring for hva som har «skjedd» med dagens gutter. Er de samfunnets nye tapere? Har internettskikkelser som Andrew Tate hjernevasket dem med ekstreme forestillinger om kjønn? Og er likestillingen i ferd med å miste fotfeste i et av verdens mest likestilte land? 

Selv om interessen for gutters problemer har økt, har store deler av guttedebatten blitt preget av analyser om guttene, fremfor samtaler med dem. I masteroppgaven min forsøkte jeg derfor å komme «bak tallene», ved å snakke med gutter i alderen 16–19 år om hvordan de forstår og opplever temaene kjønn og likestilling.

Tradisjonelle forventninger til menn står sterkt 

Et viktig funn i studien min er at tradisjonelle forventninger til menn stod sterkt i hvordan flere gutter beskrev mannsrollen. Eksempler på forventninger som ble trukket fram, var at menn skal være sterke, selvstendige og i stand til å håndtere motgang. De skal helst holde hodet kaldt når noe blir vanskelig, klare seg selv og unngå å vise for mye følelser. 

Flere gutter pekte på at slike forventninger kunne oppleves som både motiverende og naturlige. Samtidig betød ikke det at de ønsket å leve opp til dem til enhver tid. En gutt beskrev det hele som en «tålmodighetsprøve». En annen sammenlignet forventninger om å ikke skulle vise tegn til sårbarhet med det å gjemme seg bak en maske.

Jeg sitter igjen med et inntrykk av at selv om tradisjonelle forventninger til menn fremdeles eksisterer, kan ikke guttene kun beskrives som ukritiske mottakere av dem. De reflekter over dem, utfordrer dem og forsøker å finne sin egen plass innenfor dem. Samtidig ser jeg verdien av å fortsette arbeidet med å utvide mannsrollen, slik at enda flere gutter og menn opplever at de kan være seg selv til det fulle. 

Støtter likestilling som prinsipp

Et annet viktig funn er at guttene i stor grad støttet likestilling som prinsipp. Flere beskrev viktigheten av å sikre at menn og kvinner får de samme mulighetene, og at ingen holdes tilbake på grunn av kjønnet sitt. Samtidig rommer denne forståelsen viktige nyanser. 

Flere gutter fortalte om sitasjoner i hverdagen hvor de opplevde at gutter og jenter ble møtt med ulike forventninger. Likevel ble dette i liten grad sett på som en trussel mot likestillingen. Kritikken rettet seg heller mot konkrete likestillingstiltak, som kvotering.

Jeg tolker dette som at guttene først og fremst forstår likestilling i et individperspektiv, hvor strukturelle perspektiver på kjønnsulikhet får liten plass. Her blir kvotering oppfattet som urettferdig fordi det bryter med et premiss om at ens muligheter skal bestemmes ut ifra enkeltindivid fremfor kjønn. Det at flere gutter retter skepsis mot enkelte likestillingstiltak betyr derfor ikke nødvendigvis motstand mot likestilling i seg selv. Det kan gjenspeile ulike forståelser av hva likestilling innebærer, og hvordan et likestilt samfunn kan oppnås. 

Sosiale medier som kjønnskatalysator 

Et siste funn er hvordan guttene beskrev sosiale medier som en arena hvor spørsmål om kjønn og likestilling blir særlig synlige. Flere fortalte at mens relasjonene mellom gutter og jenter oppleves som relativt udramatiske i det virkelige liv, blir motsetningene mellom kjønnene forsterket på sosiale medier. Det kunne virke som om kjønnene blir plassert i en konkurranse, hvor det den ene gruppen vinner, er noe den andre taper.

Jeg mener at vi må ta betydningen av sosiale medier på alvor, i samtaler om kjønn og likestilling. Når gutter møter gjentatte fortellinger om at menn mister makt, at kvinner får alle fordelene, og at de må leve opp til bestemte idealer for å bli respektert, vil det trolig ha betydning for hvordan de forstår seg selv, andre og samfunnet rundt.

Verdien av å lytte til guttene

Det jeg tar med meg fra masteroppgaven, er hvor sammensatte gutters holdninger til kjønn og likestilling kan være. Det lar seg vanskelig gjøre å plassere guttene i båser som «for» eller «mot» tradisjonelle kjønnsroller eller likestilling. 

Guttene jeg snakket med, kunne verdsette styrke og selvstendighet, men også stille spørsmål ved forventningen om at menn ikke skal vise følelser. De kunne støtte likestilling, men også være kritiske til kvotering. 

Jeg tror vi kommer lenger i samtalen om gutters forhold til kjønn og likestilling dersom vi er nysgjerrige på hva de faktisk mener, fremfor å anta at vi allerede vet det. Det betyr ikke at vi skal godta alle holdninger ukritisk. Det betyr at vi må prøve å forstå hvilke forståelser og opplevelser som ligger bak.