– Hva er hovedfunnene i rapporten?

– Et av hovedfunnene er at ungdommer opplever at deres utdanningsvalg har vidtrekkende konsekvenser for hvilke liv de kommer til å leve i fremtiden, og at valget preges av tidspress, frykt for å «velge feil» og bekymring for å havne på etterskudd.

Et annet funn fra denne studien er betydningen foreldres økonomi har for ungdommenes muligheter og vurderinger. Foreldres økonomi påvirker blant annet mulighetene til å ta opp fag for å forbedre karaktersnitt, følelsen av at man har «dårlig tid» på å komme seg i jobb og tjene penger, samt bekymringer for fremtidig økonomi – særlig gjeld, studielån og boligpriser. Et tredje funn er at til tross for at interesse og trivsel trekkes frem som det viktigste motivet for utdanningsvalgene, er inntekt og fremtidig økonomisk sikkerhet også svært sentrale motiver.

Vi så også at vektleggingen av fremtidig inntekt påvirket ungdommenes vurderinger av store kvinnedominerte yrker som lærer og sykepleier. Disse ble beskrevet som samfunnsnyttige og meningsfulle, samtidig som de ble oppfattet som «lavtlønte», både av gutter og jenter. Særlig læreryrket skiller seg ut i vårt materiale med å både være et yrke som mange, både gutter og jenter, mener de kunne passet godt til, men som få likevel har konkrete planer om. En viktig grunn til det er at de ser på det som et yrke med lav lønn. Det er særlig få menn som vurderer læreryrket som en aktuell karrierevei.

– Var det noen av funnene som overrasket dere, og i så fall hvorfor?

– Det overrasket oss noe at ungdommene tok valget så alvorlig som de gjorde, og at de var så bekymret for fremtiden og særlig for fremtidig økonomi. Dette alvoret preget også skolehverdagen. Mange av dem ila karakterer stor betydning, og de opplevde at karakterene hadde konsekvenser ikke bare for hvilken utdanning de kunne ta og dermed hvilke jobber de ville få, men også hvilke liv de ville komme til å leve.

– Hvorfor er det viktig å forske på denne tematikken?

– Å forske på utdanningsvalg er en inngang til å studere mange forskjellige problemstillinger relatert til sosial ulikhet. Vi vet for eksempel at sosial bakgrunn og kjønn påvirker hvilke valg unge gjør, og det å studere hvordan unge vurderer ulike utdanninger er en måte å undersøke hvilke måter dette skjer på. Videre er forskning på utdanningsvalg kanskje særlig viktig i en tid da samfunnets kompetansebehov er i endring som følge av demografiske endringer og inntoget av KI i arbeidslivet.

Mer om studien:

Undersøkelsen bygger på en kombinasjon av kvalitative dybdeintervjuer og et kvantitativt surveyeksperiment. Utvalget består av 70 elever på studiespesialiserende utdanningsprogram fra tre ulike steder i Norge: Oslo, Midt-Norge og Vestlandet. Forskerne har undersøkt ungdommenes opplevelser av å velge utdanning, hvilke motiver de har for valgene de gjør og hvilken betydning faktorer som familie, kjønn og sted har for valgene.