Hopp til hovedinnhold

Kan transmenn ønske seg barn?

Kan transmenn ønske seg barn?

Isak Løberg Jacobsen har fått prisen «Årets artikkel» i Tidsskrift for kjønnsforskning. Han er overrasket over hvor mange transpersoner som opplevde å bli dårlig behandlet av helsepersonell.

13.11.2026
– Sterilisering er fortsatt en norm ved kjønnsbekreftende behandling, selv om loven er endret. Dette viser at temaet er viktig å skrive om og forske mer på., sier Isak Løberg Jacobsen. Her under overrekkelsen av prisen for årets artikkel. foran vinnerproduktet i glass og ramme. Foto: Zoran Lee Pecic

Isak Løberg Jacobsen mottok denne uken prisen for årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning for 2025. 

– Dette var veldig hyggelig og overraskende, forteller en glad prisvinner på telefon, bare få timer etter prisoverrekkelsen. 

– Jeg er jo ganske ny som forsker og dette er den første artikkelen jeg har publisert som stipendiat, så prisen var helt uventet. Men det betyr vel at temaet jeg skriver om er interessant for flere enn meg, noe som i seg selv er veldig motiverende.

Jacobsens er stipendiat ved NTNU og det overordnete temaet for doktoravhandlingen hans er transpersoners muligheter for å få biologiske barn. 

I artikkelen har han intervjuet seks transmaskuline personer om hvordan de forhandlet sine ønsker og behov om å få barn med helsepersonell ved Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK).


Klare forventninger til transmaskuline

– De fleste opplevde at det var visse forventninger om hvilke ønsker en transmaskulin person skal ha når det kommer til ønsket om å få egne barn, sier han.

– Transpersoner er en svært medikalisert gruppe i samfunnet som også har vært strengt regulert opp gjennom historien når det gjelder reproduksjon. 

Kravet om sterilisering har vært en del av behandlingstilbudet siden 1970-tallet og en forutsetning for å få endre juridisk kjønn – uten at det hadde hjemmel i loven, utdyper Jacobsen. 

– Steriliseringskravet ble endret i 2016 da loven om endring av juridisk kjønn ble innført, men det er fortsatt et tema for transpersoner i møte med helsetjenesten.

Intervjuene ble gjort i forbindelse med Jacobsens masteroppgave fra 2022, som handler om graviditet og transmaskulinitet. 

– Erfaringene med å snakke om reproduktive muligheter med helsepersonell ved NBTK var noe jeg ikke fikk belyst i masteroppgaven. Men siden det var noe de fleste brakte opp under intervjuene valgte jeg å skrive en artikkel om det i etterkant, forteller Jacobsen.

Deltakerne i studien ble rekruttert gjennom Facebook og ved å henge opp fysiske plakater på relevante steder. I analysen har Jacobsen brukt teoretikere som Sara Ahmed og Judith Butler.

– Jeg har hatt stor nytte av Butlers teori om å gjøre kjønn, fordi jeg er interessert i hvorfor noen måter å gjøre kjønn på blir oppfatter som mer normale eller riktige enn andre, utdyper han.

– Ahmeds teori om avsky har tilført mye når jeg har undersøkt hvilke følelser som oppstår i tilknytning til det å gjøre kjønn på normbrytende måter. Det har nærmest vært et krav at man skal føle avsky for sin egen kropp for å bli diagnostisert som en normal transperson. 

En av deltakerne i studien min forteller at han følte seg presset til å sterilisere seg. 

Isak Løberg Jacobsen

Overraskende mange dårlige erfaringer

Jakobsen fant at samtlige av informantene ser ut til å leve opp til forventningene om hva som er å være mann og transmann på en «riktig» måte i møte med NBTK.

– De opplevde å ikke kunne diskutere et eventuelt ønske om barn i samtalene med helsepersonell, fordi de da ble oppfattet som at ønsket om å bli mann ikke var sterkt nok. Noe som igjen kunne medføre at de ble nektet kjønnsbekreftende behandling. 

Dette viser at det fortsatt eksisterer en steriliseringsnorm ved behandlingsinstitusjonene, og særlig ved NBTK, som det er viktig å ta tak i, mener Jacobsen.

– Normen dreier seg om at hvis man er transmann så ønsker man å bli sterilisert. En av deltakerne i studien min forteller at han følte seg presset til å sterilisere seg. 

Jacobsen var klar over at det eksisterer et tillitsproblem mellom transmenn som ønsker kjønnsbekreftende behandling og NBKT, men ble likevel overrasket over omfanget. 

– Jeg ble overrasket over hvor mange av de jeg intervjuet som hadde dårlige erfaringer, sier han. 

– Det overrasket meg også at informantene aksepterer denne holdningen. Og at sterilisering fortsatt er en norm ved en statlig behandlingsinstitusjon, selv om loven er endret. Dette viser at temaet er viktig å skrive om og forske mer på.

Årets artikkel

Isak Løberg Jacobsen, stipendiat ved NTNU, fikk prisen for artikkelen: «Å være mann på legekontoret – transmaskuline personers forhandlinger om kjønn og reproduksjon i behandling for kjønnsinkongruens», i Tidsskrift for kjønnsforskning nr. 1/2025.

Tidsskrift for kjønnsforskning er et tverrfaglig vitenskapelig tidsskrift som viser bredden i kjønnsforskningen i Norge og presenterer ny kunnskap fra feltet. Tidsskriftet eies av Kilden og utgis i samarbeid med Universitetsforlaget.

Årets jury har bestått av Lena Marianne Katharina Gross, forsker ved NKU, Kari Jegerstedt, førsteamanuensis ved SKOK/UiB og Sara Elisabeth Sellevold Orning, førstelektor ved STK/UiO. I sin begrunnelse vektlegger de blant annet at temaet for artikkelen er underbelyst, at kjønnsteoretiske perspektiver er brukt på en innsiktsfull måte og at artikkelen er spesielt velskrevet.

Oppdatert: 16.11.2026 Publisert: 13.11.2026

Relaterte nyheter

Gravide menn?

Tidligere masterstudent Isak Løberg Jacobsen har intervjuet transmenn og ikke-binære personer med transmaskulin identitet om graviditet. 

Bilde
Foto: Privat
Masterbloggen