Ei ny kartlegging viser fram trendar og behov i norsk forsking på likestilling og mangfald. – Det er ikkje gitt at tiltak som fungerer for kjønnsbalanse, også fungerer for mangfald, seier forskar.

Mens menn er friere til å snakke om egne erfaringer i russetiden, prøver kvinner å fremstille seg selv bedre enn bildet av «den seksuelt uregjerlige kvinnen». Det skriver Eivind Grip Fjær om i sin doktorgrad.

I to bøker ser forskere på polarhistorien med nye øyne. ‒ De etablerte polarheltene drysser melis over nasjonens polare historie, men det er vanlige folk som skaper den, sier Marit Anne Hauan.

Likestilling er en forutsetning for å løse klimautfordringene. Dette krever mer forskning – og at forskningen tas i bruk, skriver Linda Marie Rustad.

Vi ønskjer å få fleire jenter til teknologifag, men korleis får ein dei dit, spør Hilde G. Corneliussen.

Forskere frykter særlig kritikk fra kolleger og overordnete innenfor samme fagfelt, sier sosiolog Marte Mangset. I en ny bok har hun sett på hva som kan hindre forskere fra å uttale seg i media.

Det forskes mest på etnisk diskriminering, men lite på diskriminering på LHBTIQ, religion og livssyn. Det viser en kunnskapsoversikt over forskning på diskriminering i Norge og Norden de siste ti årene.

En ny rapport støtter antakelsen om at personer med innvandrerbakgrunn sjeldnere oppsøker hjelp ved seksuelle krenkelser. – Men det mest slående funnet er mangelen på kunnskap, sier voldsforsker.