Regjeringens satsing på kvinnehelse er for svak, mener forskere. De etterlyser øremerkede midler til forskning på kvinners hjerter, underliv, muskel- og skjelettlidelser og nye professorater i kvinnehelse.

Tidlegare tenkte ein gjerne på innovasjon som patent, lisensar og bedriftsetableringar. Dei som forskar på innovasjon i dag forstår omgrepet mykje breiare, meiner forskingsleiar Espen Solberg.

Bare et fåtall norske kjønnsforskere har oppgitt å føle seg truet på grunn av forskningen sin. Men mange kvier seg for å delta i debatter om omstridte forskningstemaer.

Å utforske overlappingen mellom kvinnelig kjønnslemlestelse og mannlig omskjæring kan gi økt innsikt i begge praksiser, mener forsker.

Ragnhild Hennum har bred faglig spennvidde, men forskning på kvinners og barns rettssikkerhet er en rød tråd i hennes vitenskapelige virke.

Transrettigheter og kjønnsmangfold er et minefelt. Det er derfor ikke lett for kjønnsforskerne å delta i debatten. Men det bygges forskningskompetanse på temaet, skriver Agnes Bolsø.

Det forskes mye på menn, men lite på menn som kjønn. Begrepet kjønn blir fortsatt først og fremst forbundet med kvinner, skriver Linda Rustad.

Kjønnsforskningen som fagfelt har mye viktig å formidle i den betente debatten om trans og kjønnsmangfold, og bør også gjøre det, skriver Elisabeth L. Engebretsen.

Med eldrebølgja vil fleire pårørande, og særleg kvinner, oppdage at dei sit med omsorgsansvar for eldre familiemedlemmar. Difor hastar det med å diskutere løysingar, meiner forskarar.