Utenriksjournalistene er tradisjonelt blitt sett på som en «machoklubb» med få kvinnelige medlemmer. I dag er det flere kvinner, men yrket har også blitt mer risikabelt. 

I fjor ble Signe Uldbjergs forskning om digital vold mot kvinner gjenstand for debatt på danske Folketinget, og kritisert som aktivistisk. I kjølvannet fulgte et politisk vedtak som vekket protester fra danske forskere og en debatt om akademisk frihet.

Kvinnedrap har blitt et så stort problem i Latin-Amerika at flere land har tatt «feminicidio» inn i straffeloven. En studie fra Buenos Aires ser nærmere på drapsmennes forklaringer.

50 000 gravide i Gaza har mistet mulighet til helsehjelp. – Dødstallene er skyhøye og antall skadede overveldende. Alle sivile rammes, også gravide kvinner som har et stort behov for helsehjelp, sier Ingvild Fossgard Sandøy. 

Kroppslig adferd hos barn kan gi viktig informasjon om seksuelle overgrep, mener forsker. 

Piskestraff for voldtekt – eller samtykkeskjema på nattbordet? I 23. episode av Kjønnsavdelingen utforsker programlederne hvordan voldtekt kan forebygges med lov og straff. 

«Våknet du ikke da han kledde av deg?» «Hadde du sovet lenge?» «Hvem sin seng var det?» Slike spørsmål kan rettes mot ofre i voldtektsaker for å vurdere om de var bevisstløse nok, forteller forsker bak artikkel om sovevoldtekt. 

Seksuell vold forekommer i alle land. Likevel blir voldtekt ofte fremstilt som sensasjonelt av journalister. – Jeg ville finne ut om dette hadde forandret seg med #metoo, sier journalist Thea Storøy Elnan.

I voldelige relasjoner prøver gjerne hjelpeapparatet å få til et brudd. Men er det barn i bildet, er det ikke sikkert volden slutter der, sier forsker Anja Bredal. Hun mener barnevernet må få bedre kompetanse på vold.  

Forskere må tenke gjennom og reflektere over hvilke historier de ber om og lytter til, mener Anette Bringedal Houge. Hun har skrevet artikkel om temaet.