Hopp til hovedinnhold

Podkast: Må vi føde flere barn? Når kjærlighet og familie blir politikk

Podkast: Må vi føde flere barn? Når kjærlighet og familie blir politikk

Hvorfor blir mange feminister så opprørte av at politikere oppfordrer oss til å få flere barn? Det er tema for denne episoden av Kjønnsavdelingen.

Er det egentlig et problem at vi får færre barn? Og hva er grunnene? Det diskuterer Rannveig Kaldager Hart og Kristin Engh Førde i denne episoden av Kjønnsavdelingen. Foto: UiO og Ellen Johanne Jarli.

«Norge trenger flere barn», sa tidligere statsminister Erna Solberg i en mye sitert nyttårstale i 2019.

Da var fødselsraten på 1,6. Svaret fra den norske befolkningen har ikke vært et oppsving i fødsler. I 2024 var fødselsraten på 1,44.

Et problem?

Men er forskerne enige i at det er et problem med en synkende fødselsrate?

Rannveig Kaldager Hart leder det regjeringsoppnevnte fødselstallutvalget, og er demograf og sosiolog. 

– Det er et politisk spørsmål, svarer hun. 

– Man kan ikke forske seg fram til at det trenger vi eller det trenger vi ikke. Man kan forske seg fram til kunnskap som sier at hvis vi får færre barn, så blir det sånn. Hvis vi får flere barn, blir det sånn.

Grunnen til at Solbergs nyttårstale vakte så sterke reaksjoner, handler om at det var et brudd med hvordan vi har snakket om dette før, sier Kristin Engh Førde.

Førde er direktør i Kilden kjønnsforskning.no, kjønnsforsker og antropolog og har forsket på reproduktive teknologier, som surrogati og eggfrysing blant single kvinner.  

– Den norske velferdsstaten har helt siden andre verdenskrig vært pronatalistisk. 

Det vil si, den norske stat har ønsket å legge til rette for at folk får barn. 

– Men kanskje ikke på en så eksplisitt måte, legger hun til.

Sånn sett markerer den direkte oppfordringen i nyttårstalen et skifte i hvordan politikere snakker om det å få barn. Eksempler på dette er velferspermisjon, barnehagedekning og ammefri. 

Mange vil hevde at Norge går langt i å tilrettelegge for småbarnsfamilier og barnefødsler. Men det er en oppfatning demografen Hart utfordrer. 

Og: Ikke er det bare å sette i gang, heller, sier Førde. Men hvorfor ikke det? 

NY EPISODE OG SESONG AV KJØNNSAVDELINGEN: I episoden hører du Rannveig Kaldager Hart og Kristin Engh Førde.

 

Hete poteter

Men hva er grunnene til at fødselstallene er så lave? I denne podkasten diskuterer de to forskerne en rekke mulige forklaringer. For spørsmålet om og når få barn er dypt personlig, og trolig påvirket av mange faktorer. Handler det om våre forventninger til foreldreskap, arbeid og parforhold, kjernefamilie? Og er Norge tilrettelagt for familier som etablerer seg på andre og nye måter?

Den nye sesongen vil ta for seg «hete poteter» i samfunnsdebatten – kanskje får vi noen nye perspektiver med en kjønnsforskers blikk på det hele?

Hør hele episoden der du lytter til podkast:

Spotify | Acast | Apple podcasts 

Oppdatert: 24.06.2025 Publisert:

Relaterte nyheter

Nabolaget påvirker fødselstallene

– Sannsynligheten for å få et tredje barn øker hvis du bor i et nabolag med mange barn, forteller Janna Bergsvik som har forsket på familiepolitikk i Norge.
Bilde

Podkast: Porno, feminisme og den vanskelige seksualiteten

Det første pornobålet brant på Grünerløkka i Oslo i 1977, og satte fyr på debatten om seksualisering av kvinner. Ikke alle var like begeistret for den nye aksjonsformen. Hør Kjønnsavdelingen der du lytter til podkast.

Bilde
Bildet viser en demonstrasjon der feminister holder en plakat der det står "Sett porno-Hagen i fengsel" og tegning av en gris i bur