Antallet som ikler seg bunader på 17. mai og i konfirmasjoner har økt voldsomt de siste tiårene, men er fortsatt mest utbredt blant kvinner. Ifølge Norsk institutt for bunad og folkedrakt har 70 prosent av norske kvinner minst én bunad, mot 20 prosent av mennene.

Økte etter OL 

– Bruken av bunad fikk et oppsving med OL på Lillehammer i 1994 og har holdt seg høy siden, forteller Camilla Rossing, kulturhistoriker og leder av instituttet.

– Dronning Sonja troppet opp i Lillehammer med ny beltestakk fra Telemark, noe som satte fart i bunadsmoten og gjorde akkurat denne drakten særlig populær.

I tillegg passet motebildet generelt godt med estetikken knyttet til bunad, ifølge Rossing.

– Interessen for bunad sammenfalt med den økende interessen for etniske stoffer og broderier som kom på 1990-tallet.

Flere bunader med økt velstand

Årsaken til at det er blitt så populært å gå i bunad er flere og sammensatte. I tillegg til trenden med å bruke bunad i konfirmasjonen, spiller også økonomi inn, ifølge Bjørn Sverre Hol Haugen. 

Bilde

Haugen har doktorgrad i kulturhistorie og er førstekonservator ved Norsk Folkemuseum. 

– Det er færre som kjenner eller har en i familien som syr bunader, så det er i større grad noe man må betale for, sier han. 

– Det å produsere en bunad er dyrt, men med den generelle velstandsøkningen vi har hatt i Norge er det likevel flere som har råd til å kjøpe seg bunad.

Haugen tror bruken av bunad har økt, også blant menn, siden undersøkelsen i 2013. 

– Vi vet at menn får seg bunad på et senere tidspunkt enn kvinnene, som ofte får det til konfirmasjonen, sier Haugen.

– Det handler om at menn er ferdig utvokste på et senere tidspunkt enn jentene, samt at kvinnebunaden er lettere å tilpasse kroppslige endringer enn mannsbunaden.

Mannsbunaden består av tre plagg, vest, bukse og jakke, og er også mer kroppsnær enn kvinnebunaden. Særlig jakken er det få menn som passer etter hvert, hvis de får den som 15-åring, forteller Haugen.

Hulda Garborgs idé om bunaden hang sammen med en visjon om å frigjøre kvinnekroppen.

Bjørn Sverre Hol Haugen

Hulda Garborg ledet an

Bunaden har sitt opphav i nasjonsbyggingen som foregikk i Norge på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Drakten hentet inspirasjon fra de delene av Norge hvor det var vanligst med folkedrakter, som Hallingdal, Setesdal og Telemark, forteller Haugen.

– Det var kvinner som gikk i bresjen for å bruke bunader, med Hulda Garborg som sentral pådriver. Dermed ble det et sterkere fokus på kvinnebunader helt fra starten av, sier han.

Hulda Garborg (1862–1934) var forfatter, samfunnsdebattant og folkeopplyser.

– Hun ønsket at bunaden skulle bli en integrert del av det norske fellesskapet, og at alle skulle gå kledd i bunad både til hverdags og fest. 

Det at bunaden ble frontet som et kvinneplagg handlet også om kvinnefrigjøring, utdyper Haugen.

– Hulda Garborgs idé om bunaden hang sammen med en visjon om å frigjøre kvinnekroppen, forteller han.

– Hun tok utgangpunkt i draktskikken fra Hallingdal som hang fritt fra skuldrene så kroppen kunne bevege seg fritt. Dette sto i kontrast til den borgerlige kvinnemoten med trange korsettliv og kjoler som ga lite rom for bevegelse.

Bilde

Strengere klesnorm for menn

Klesnormen for menn i samme periode gjorde at det skulle mye til for en mann og kle seg i bunad. Med mindre han bodde et sted i Norge hvor det var vanlig for menn å gå i bunad, som Hallingdal eller Setesdalen, forteller Haugen.

– Utover på 1800-tallet ble den borgerlige klesmoten for menn svært diskret og streng, og rundt 1900-tallet var det mest utbredt at menn gikk i svart og hvitt, dress og skjorte, med lite rom for farger, sier han.

– Det gjorde barrieren for å kle seg i bunad større for menn enn for kvinner, ettersom en mann i bunad skilte seg radikalt ut. Min tolkning er at dette også skapte et rom for menn som våget og ønsket til å utfordre normen og eksperimentere med klesstiler og farger.

Den tradisjonelle folkedrakten som eksisterte for menn var ikke like lett å kombinere med den borgerlige klesdrakten for menn som for kvinner, forteller Haugen.

Smykkene som fulgte med bunaden gjorde det også vanskeligere å kombinere med det borgerlige mannsidealet, mener Haugen.

– Til en herrbunad hører for eksempel halsknapper, og for menn har det ikke vært vanlig å bruke noe annet enn mansjettknapper, og i høyden en slipsnål, frem til 1970-tallet.

En mann i kjole er et større brudd med normen enn en kvinne i dress.

Ingun Grimstad Klepp

Dressen passer i flere anledninger

Ingunn Grimstad Klepp, professor i klær og bærekraft ved OsloMet, er enig i at kjønnsforskjellen i bunadbruk har historiske forklaringer. 

Bilde

– Mannens klesdrakt etter 1800-tallet er jo mindre variert, mens kvinners klesdrakt har et større rom for farger og ulike typer plagg, noe som også gjelder for bunader, sier hun.

– Kvinner har jo mye mer klær enn menn i dag, mens mannen kan bruke den samme klesdrakten, altså dressen, til mange flere anledninger. 

Dette temaet er også nylig utforsket i en ny doktoravhandling. 

Klepp viser til bilder av uteksaminering ved ulike universiteter, som viser hva studentene pynter seg med til en høytidsstund. Bildene viser at mens det stadig blir flere kvinner i bunad eller andre tradisjonsdrakter, er det fortsatt mørk dress som dominerer blant mennene.

– Kvinner sliter generelt mer for å finne ut hva de skal ha på seg i ulke settinger, mens mennene kan være trygge på at dress er helt ok til de fleste anledninger, sier hun.

– Kvinner kan ikke kle seg for feminint, men heller ikke for maskulint. Det er altså enklere for menn å kle seg riktig, samtidig er fallhøyden større for menn hvis de kler seg feil. En mann i kjole er et større brudd med normen enn en kvinne i dress.

Samtidig er det noen menn som har litt større spillerom, mener Klepp.

– Noen menn kan bruke noen feminine detaljer, for eksempel en rosa skjorte eller ørering, for å understreke sin egen trygghet og maskulinitet, sier hun. 

– Litt sånn: «Fordi jeg er så trygg som mann, kan jeg kle meg feminint».

Ønsker bunadskledde menn velkommen

Nettopp fordi mannens antrekk er mer nedtonet til fest, blir det å gå i bunad mye mer lagt merke til når enn mann bærer den enn en kvinne, tror Klepp.

Bilde

– Det å pynte seg fremstår i det store og hele mindre variert og fargerikt for menn. Bunaden kan derfor representere ett større og – sett fra mitt perspektiv som forsker på og er veldig glad i klær – velkomment brudd med klesnormene for menn.

Ifølge Camilla Rossing ved Norsk institutt for bunad og folkedrakt er det bra at flere menn har begynt å bruke bunad de siste årene. 

– Det gir flere oppdrag til bunadstilvirkerne og skredderne, og kan trekke flere menn inn i faget sier hun.

– Bunader har jo lang levetid og kan gå i arv i flere generasjoner. Vi ser også at terskelen for å levere inn bunaden for omsøm hos en bunadstilvirker er lav, og at mange kjøper brukt, noe som er positivt i et miljøperspektiv.

Mange innvandrere synes  17. mai er en fantastisk dag. 

Camilla Rossing

Innvandrere vil også ha bunad 

Rossing har også skrevet en artikkel basert på dybdeintervju med tre muslimske norske kvinner, om hvordan de ser på 17. mai og den norske bunadstradisjonen.

– De fortalte blant annet at mange innvandrere synes  17. mai er en fantastisk dag. De setter pris på at nordmenn kler seg opp til fest og opptrer mer utadvendt og åpent denne dagen, sier hun.

– Også mange innvandrere kjøper bunader til seg selv og barna sine, enten det er fra Coop eller de får dem sydd på Husfliden. Mens andre igjen tenker det er vakkert, men ikke noe for dem. Noen innvandrere kjøper seg bunad når man har fått norsk statsborgerskap, som en feiring av dette.

Et interessant funn var at de muslimske kvinnene viste stor respekt for normene knyttet til bunadbruken i Norge, forteller Rossing.

– De var helt innforstått med at om de skulle skaffe seg bunad, gjaldt de samme normene for dem.