– Hva skriver du om i doktorgraden din?

– Da må jeg nesten begynne med tittelen på prosjektet mitt. Jeg liker den så godt: «Historical Periods», forteller Ingvild Ruhaven.

– Jeg skriver om menstruasjonshistorie, men prosjektet er didaktisk, som vil si at det handler om elevenes læring i historiefaget. Det betyr at jeg skal bringe temaet inn som en del av historiefaget på en videregående skole gjennom å lage og gjennomføre et to ukers undervisningsopplegg i to skoleklasser.

– Hvorfor valgte du å forske på akkurat dette?

– Utgangspunktet er at menstruasjon antakeligvis ikke blir tematisert i historieundervisningen. Jeg er også opptatt av å utforske hva det å lære om menstruasjon i historisk sammenheng kan bety for elevenes historieforståelse, forteller hun.

– En annen motivasjon er å bringe nye fortellinger inn i historiefaget. Og i dette tilfellet vil elevene ta utgangspunkt i en kjent erfaring, nemlig kroppen, for å se hvordan menstruasjonen har blitt sett på og behandlet til ulike tider.

Man finner alt fra tabu til åpenhet. 

 

Kan være tabu- og skambelagt

– Jeg synes det er veldig spennende at faget er så tverrfaglig. Selve fagfeltet, kritiske menstruasjonsstudier, har sitt utspring i USA. Og det forskes på innenfor ulike fagfelt som helsefag, samfunnsvitenskap og humaniora, forteller Ruhaven.

– Det nye ved min avhandling er at jeg tar menstruasjonshistorien inn i klasserommet.

Som historiker er det særlig fascinerende å oppdage noen av fortellingene om menstruasjonsopplevelser fra tidligere tider, forteller Ruhaven. 

– Som en del av prosjektet skal elevene intervjue foreldre eller besteforeldre, eller noen helt andre, om deres opplevelser av eller med menstruasjon. Gjennom et par mindre pilotstudier har jeg erfart at overraskende mange er villige til å fortelle, sier hun.

– Det overrasket fordi temaet, både før og nå, kan være tabu- og skambelagt. 

Ruhaven understreker at menstruasjon er et tema man ikke skal ta for lett på.

– Temaet er både intimt og privat, så det er viktig å ikke invadere. Det kan også være knyttet til vanskelige ting som anoreksi – hvor man kan miste menstruasjonen, overgrep og kjønnsvariasjoner.

Men tematikken åpner for flere interessante perspektiver, understreker stipendiaten. 

– Jeg synes det er spennende å undersøke historiske praksiser. For eksempel hvordan man har løst det praktisk med de månedlige blødningene, hvordan man strikket egne bind og så videre, utdyper hun. 

– Det er også interessant å utforske holdningene til menstruasjon til ulike tider og steder og i ulike miljøer. Man finner alt fra tabu til åpenhet. Også biologisk har menstruasjonen endret seg over tid, inkludert den normale tiden for første menstruasjon.

Tenker best i samtale med andre

– Kommer forskningen din til å forandre verden?

– Nei, men den kan kanskje bidra til å bevege hva historiefaget faktisk kan handle om, og dermed også til bedre kvinnehelse? Jeg er opptatt av at det å bringe menstruasjonshistorie inn i klasserommet skal være et normalitetsprosjekt, ikke en revolusjon.

– Hvilken kjønnsforsker eller kjønnsteoretiker har inspirert deg mest? 

– Jeg er inspirert av kritiske menstruasjonsstudier. Her kan jeg for eksempel trekke frem Chris Bobel, professor ved University of Massachusetts i Boston og en av redaktørene for The Palgrave Handbook of Critical Menstruation Studies, som er den store håndboka på feltet, sier Ruhaven. 

– Ellers befinner forskningen min seg i et skjæringspunkt mellom feministisk teori og medisinsk historie, så jeg vil også nevne professor i medisinsk historie Anne Kveim Lie og idehistoriker og professor Hilde Bondevik som inspirasjonskilder. 

– Hvilken forsker ville du tatt med deg på en øde øy?

– Akkurat nå ville jeg valgt Denise Malmberg, hun er en pionér innenfor menstruasjonshistorie i Norden og disputerte tidlig på 1990-tallet med avhandlingen Skammens röda blomma.

– Når tenker du best?

– I hvert fall ikke i 28 varmegrader! Jeg tenker best på tur, når jeg er ute og går. Og gjerne i samtale med andre. 

Kritiske menstruasjonsstudier har vært veldig dominert av amerikansk forskning.

 

Opptatt av nordisk forskning på feltet

– Hvilken bok har flest eselører?

– Her er det mange å velge mellom, men akkurat nå leser jeg Gro Hagemanns Feminisme og historieskriving: Inntrykk fra en reise. Den er 20 år gammel, men fortsatt aktuell. Jeg leser også Blood, et populærvitenskapelig verk om kroppen, og I modergudinnens fotspor av Maj Lisbeth Myrhaug som belyser menstruasjonspraksiser i samisk kultur. Ellers kommer jeg stadig tilbake til håndboka på feltet, som jeg nevnte i stad.

– Hva er det vanskeligste med å forske på akkurat dette temaet?

– Det vanskeligste er ansvaret man har for elever i undervisningen. Det er ikke alle som synes det er greit å prate om menstruasjon. En annen ting er hvorvidt forskningen kan bli oppfattet som aktivisme, og om det kan skape negative reaksjoner i klasserommet. 

– Hvor brenner det i feltet?

– Jeg deltok nylig på en internasjonal konferanse i mensforskning, og mange var opptatt av at menstruasjonsforskningen må ta mangfold på alvor, og at hvite, heterofile middelklassekvinner dominerer på feltet.

– Er det noen kjønnsforskere du synes blir for lite lest og sitert?

– Kritiske menstruasjonsstudier har vært veldig dominert av amerikansk forskning. Jeg er derfor opptatt av å få frem de mange gode nordiske bidragene, som for eksempel fra Josefin Persson og Camilla Mørk Røstvik.