Kherson, rett nord for Krym, var den største ukrainske byen de russiske invasjonsstyrkene lyktes i å okkupere etter fullskalainvasjonen i februar 2022. Nyhetsbilder av sivile i Kherson som protesterte mot den russiske okkupasjonen gikk verden rundt. Det at slike demonstrasjoner kunne finne sted uten å bli slått ned vakte et håp: kanskje ville ikke den russiske okkupasjonen være så brutal som mange ventet og fryktet?

Det gikk ikke lang tid før håpet ble knust. Snart ankom personale fra FSB, den russiske etterretningstjenesten, og forfølgelsene begynte. En av de arresterte var Oleksii Sivak. I en iskald kjeller ble han i flere måneder utsatt for grov seksuell vold, inkludert gjentatte elektriske støt mot kjønnsorganene.

Etter at ukrainske styrker frigjorde Kherson og Sivak slapp fri, startet han et støttenettverk for menn som har vært utsatt for seksuell vold i russisk fangenskap. Han har dessuten blitt aktivist for å bedre det ukrainske statsapparatets oppfølging av mannlige ofre for seksuell vold, og han har latt seg intervjue i flere av de største engelskspråklige mediene. 

Disse medienes dekning av seksuell vold i Ukraina er tema for masteroppgaven til Antonella Wahl, som blant annet viser hvordan Sivak er med på å bryte veletablerte mønstre i mediedekningen av seksuell vold.

Media vil gjerne rapportere om det som er sjokkerende og akseptabelt på samme tid.

Antonella Wahl

Flest mannlige ofre

I 2024 ble det i Ukraina vedtatt en lov som gav overlevende etter seksuell vold i krig rett til erstatning. Både blant dem som søkte og dem som fikk innvilget erstatning var det flere menn enn kvinner. 

– Likevel fremstår det i mediene jeg analyserte som om ofrene først og fremst er kvinner, sier Wahl

I sin masteroppgave, som nylig vant en pris for beste masteroppgave med kjønnsperspektiv ved Universitetet i Oslo, analyserte Wahl 50 artikler publisert av The Guardian og CNN. Alle omhandlet seksuell vold i Ukraina og ble publisert etter den russiske fullskalainvasjonen. 

17 av disse nevnte mannlige ofre for slik vold. Analysen viste imidlertid at i de fleste av disse artiklene ble seksuell vold mot menn likevel fremstilt som perifert og mindre betydelig enn seksuell vold mot kvinner.

Også i disse 17 artiklene ble mannlige ofre nevnt mye sjeldnere enn kvinnelige; mannlige ofre ble nesten aldri intervjuet, og i motsetning til kvinnelige ofre fikk de sjelden sin historie fortalt i detalj, skriver Wahl.

Bilde

Skjult av hvem?

Wahl fant at mediene ofte beskrev seksuell vold mot menn som en «skjult» forbrytelse. Dette beskriver hun som et paradoks: 

– Både ukrainske myndigheter og FN har kommunisert tydelig at menn ofte har vært offer for seksuell vold. De som derimot bidrar til å skjule denne formen for vold, er de samme mediene som omtaler det som en «skjult» forbrytelse.

En måte mediene, ifølge Wahl, bidrar til å skjule seksuell vold mot menn, er gjennom bruken av «nøytralt» språk, altså språk som ikke påpeker ofrenes kjønn. 

– I mange sammenhenger kan det være positivt å bruke «nøytralt» språk om seksuell vold, forteller hun. 

– Men fordi kvinner ses på som det typiske offeret for seksuell vold, kan nøytralt språk også bidra til oppfatningen om at det nesten bare er kvinnelige ofre. I flere tilfeller fant jeg at artikler beveget seg fra å spesifikt omtale kvinnelige ofre, til så å bruke nøytralt språk, eller omvendt. Dette skaper også et inntrykk av at det nøytrale språket egentlig omhandler kvinner.

Ideelle ofre

– Teorien om «ideelle ofre» viste seg å stemme svært godt med mitt materiale, sier Wahl.

Slik teori hevder at offentligheten har mye lettere for å ha empati med noen typer ofre for kriminalitet enn andre. Og når det gjelder seksuell vold i krig mener Wahl at de kulturelle forventningene som skaper «ideelle ofre» bidrar til at fokus havner på kvinnelige ofre. 

– Blant annet får offeret lettere empati når det ikke har noen forbindelse til gjerningspersonen, og når det ikke på noen måte kan klandres for å ha havnet i situasjonen der man ble et offer, forklarer Wahl

– Siden menn i krig oftere er soldater bidrar dette til at empatien i større grad rettes mot kvinner.

Wahl er også opptatt av hva journalister oppfatter som nyhetsverdig og hvorfor. Hun mener teori om ideelle ofre er med på å forklare medias dekning av seksuell vold i krig:

– Media vil gjerne rapportere om det som er sjokkerende og akseptabelt på samme tid.

Dette, forklarer Wahl, fører til det sterke fokuset på kvinnelige ofre:

– Volden er sjokkerende, noe som tilfredsstiller krav til å være nyhetsverdig, og kvinnelige ofre er «akseptable» ved at de kan forstås som ideelle ofre.

Bryter mønstre

– To eller tre av artiklene jeg undersøkte brøt med mønstret. De fokuserte på mannlige ofre og fortalte deres historie, sier Wahl

I to av disse nyhetsartiklene ble nevnte Oleksii Sivak intervjuet. Fremstillingen av Sivak og to andre ofre utfordret både tradisjonelle forståelser av seksuell vold i krig og tradisjonell maskulinitet mer generelt, sier hun. 

Dette skjedde ved at Sivak fikk fremstå som emosjonelt åpen og sårbar, samt ved at fellesskapet mellom de mannlige overlevende ble fremstilt som avgjørende for å komme videre etter det ekstreme traumet de hadde opplevd.

Samtidig kan det at nettopp Oleksii Sivak har blitt den fremste offentlige representanten for mannlige ofre forstås som nok en bekreftelse på teorien om ideelle ofre, mener Wahl.

Sannsynligvis er et klart flertall av disse mannlige ofrene ukrainske soldater som har blitt utsatt for overgrep i russisk krigsfangenskap. Sivak har derimot ikke vært soldat, men deltatt i sivil motstand. Han passer dermed bedre enn soldater inn i etablerte forståelser av hvilke ofre som fortjener empati.

Begynte med Bosnia

Frem til 1990-tallet ble seksuell vold i stor grad sett på som en «naturlig» del av krigføring, skriver Wahl. Dette endret seg med krigene i Jugoslavia og Rwanda. Det var også i kjølvannet av disse krigene at mediedekningen av seksuell vold i krig vokste frem som et forskningsfelt.

En av dem som ble interessert i seksuell vold i krig som følge av krigene på 1990-tallet var Inger Skjelsbæk, som tok doktorgrad om seksuell vold i Bosnia-krigen og i dag er professor ved UiOs Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK).

– Jeg ble voksen mens Jugoslavia gikk i oppløsning og den konflikten dominerte min studietid, sier Skjelsbæk, som nylig utgav boken Sarajevos roser, om krigen i Bosnia og dens ettervirkninger. Boka har kvinnene, inkludert Skjelsbæk selv, i fokus.

FN-agendaen som gjorde mannlige ofre usynlige

Rett før Skjelsbæk begynte sitt doktorgradsarbeid hadde FNs sikkerhetsråd vedtatt resolusjon 1325, som etablerte en FN-agenda for «kvinner, fred og sikkerhet».

Antonella Wahl påpeker at dette bidro til en forståelse av seksuell vold i krig som noe som primært rammer kvinner. – Men det bidro også til å marginalisere og usynliggjøre mannlige ofre, sier Wahl. 

Inger Skjelsbæk er til dels enig, og forklarer mer om bakgrunnen:

– «Kvinner, fred og sikkerhet» skulle sikre at kvinners erfaringer i krig ble et anliggende for de viktigste aktørene, som statsledere og internasjonale organisasjoner. Det hadde de ikke vært tidligere. 

– Dette skulle gjøre kvinners erfaringer sentrale. Så det sterke fokuset på kvinner kan nok ha bidratt til å usynliggjøre mannlige ofre for seksuell vold, sier hun.

Bilde

Seksuell vold som strategisk  våpen?

Det var også oppmerksomheten om seksuell vold i Jugoslavia og Rwanda som bidro til å etablere forståelsen av at seksuell vold forekommer så ofte i krig fordi det brukes strategisk av partene som et våpen for å ramme motstanderen.

– Jeg sier ikke at det er helt feil. Men forståelsen av «seksuell vold som våpen» er så allestedsnærværende at den nærmest utelukker alle andre mulige måter å forstå seksuell vold i krig på, sier Wahl.

Mens det i offentligheten sjelden settes spørsmålstegn ved forståelsen av seksuell vold som våpen i krig, er tilstanden en annen i forskningen.

– Dette har det vært fagdebatter om i 20 år. I 2014 ble det i London holdt et stort internasjonalt toppmøte om seksuell vold i konflikter. Der dominerte tesen om seksuell vold som våpen. Da kom det mye kritikk fra forskere, og mange påpekte at det finnes flere årsaker til at det forekommer seksuell vold i krig og konflikt, sier Skjelsbæk.

– For eksempel kan seksuell vold brukes som overgangsrite, eller for å skape samhold i militære enheter. Det er også mye som tyder på at seksuell vold oftere utøves av mer nasjonalistiske militære grupperinger. Militære enheter med flere kvinnelige deltakere, og mer venstre-ideologiske grupper, utøver trolig i mindre grad seksuell vold.

I 2023 publiserte den ukrainske juristen Kateryna Busol en vitenskapelig artikkel med tittelen «When the Head of State Makes Rape Jokes, His Troops Rape on the Ground». Der argumenterte hun for at den brede aksepten for seksuell vold i det russiske samfunnet generelt, og Putins voldtektsretorikk spesielt, bidro til de russiske styrkenes utstrakte bruk av seksuell vold ved å signalisere at slik vold var akseptabel og forventet. 

Tilgjengelige tall tyder på at seksuell vold utøves i veldig mye større grad av russiske enn av ukrainske styrker. Kvinnelige ofre har som oftest vært ukrainske sivile som har blitt angrepet i kaoset som eksisterte rett etter at russiske styrker okkuperte nye områder tidlig i krigen. Menn har derimot i hovedsak blitt offer for seksuell vold mens de har sittet i russisk fangenskap. En FN-rapport konkluderte med at seksuell vold var systematisk og omfattende på de fleste steder der ukrainske krigsfanger og sivile ble holdt fengslet.

Om sitt nettverk av mannlige ofre for seksuell vold sa Oleksii Sivak i 2024 til The Guardian: — Sannsynligvis er nesten alle mennene som slipper ut fra fangenskap del av vårt nettverk. Det er bare ikke alle som er klar over det.