For å bli akseptert må skeive karakterer på TV leve som heterofile, bare med en partner av samme kjønn. Det finner stipendiat Johanne Emilie Christensen, som forsker på representasjon av skeive foreldre i kulturen.

– Man tenker at teknologi skal gjøre idretten mer rettferdig, men det oppstår nye fallgruver, sier medieforsker Egil Trasti Rogstad. 

I fire år har kriminolog Jan Christoffer Andersen prøvd å forstå incel-subkulturen fra innsiden. Doktorgradsprosjektet hans viser hvordan incels følger en egen logikk som fornedrer kvinner og belønner lidelse.

En ny studie viser at norske medier først og fremst behandler pornografi som kuriosa og forbrukerstoff. Dette får store konsekvenser for hvordan kjønn og seksualitet blir fremstilt.

Stadig flere ytre høyre-partier i Europa er ledet av kvinner. Samtidig har disse partiene få kvinner blant velgere, medlemmer og folkevalgte, ifølge forskere.

– Hvis kvinner får lik mulighet til å konkurrere, vil det etter hvert gjenspeiles i mediedekningen, sier Aneta Soldati. Hun har forsket på kjønnsulikhet i sportsmedia.

«Bli noen kilo penere!» var en overskrift i slankespalten. Hilde Berit Moen har forsket på kjønn, kropp og skjønnhetsidealer i ukebladet Hjemmet i 1973. 

Utenriksjournalistene er tradisjonelt blitt sett på som en «machoklubb» med få kvinnelige medlemmer. I dag er det flere kvinner, men yrket har også blitt mer risikabelt. 

Skeive karakterer har funnet veien inn i gamingen. Det er bra, men skeive gamere savner fortsatt mer nyanserte karakterer, viser nye studie.

Fra journalist og lektor til frontfigur i norsk medieforskning. Forsker og forfatter Elisabeth Eide svinger seg til jazz og Bob Dylan, og har viet karrieren til å utforske hvordan kvinner og marginaliserte grupper blir representert i media.