Tidlig i middelalderen hadde kvinner ofte begrenset adgang til makt og kunne verken bli prest eller fut. Men de satte spor i kirker og hoff gjennom broderi, tekstiler og kostbare gaver. 

 

Operaen har blitt sett på som en skeiv arena. Men kjønnsrollene i operaen er også rigide og tradisjonelle, viser Daniel Fong i sin doktorgradsavhandling. 

Elsk meg, still ikke spørsmål, sier ridder Blåskjegg – kvinnemorderen – til sin nye brud. Hva skjer når hun gjør det likevel? Eventyret som først ble nedtegnet som en advarsel mot nysgjerrige kvinner, lever videre i feministisk litteratur, fra 1800-tallets gotiske romaner til vår tid. 

Aasta Hansteen var en som brøt med samtidens kvinneideal.  – Man ser ofte de kvinnene som ikke passer inn, særlig i kunsthistorien, blir skrevet ut, sier Marit Paasche i den nye episoden av Kjønnsavdelingen.  

Kunstneren Ludvig Karsten er tema i Luisa Auberts masteroppgave, hvor hun utforsker malerens forhold til kvinner, kropp og feminine rom. 

To norske museer henter kvinnelige fotografer frem fra arkivene og undersøker kjønnsnormer ved portrettfoto.

Stadig flere kvinnelige kunstnere får veggplass på norske museer, men historiene deres dysses ned, ifølge kunsthistoriker. 

En fersk doktorgradsavhandling trekker frem nye perspektiver om den kjente maleren. Spesielt påvirkningen fra moren, kona og husfliden gir ny innsikt i kunstnerskapet.

Lystslottet Oscarshall utfordret samtidens kjønnsnormer, mener arkitekturhistoriker Jarle Tollefsrud. Han viser til en lang tradisjon for å «kjønne» bygninger og interiør.