– Den som omtales som«bare en venn», kan være den viktigste personen i livet deres. Det er en grunn til at skeive kaller nettverket sitt for sin valgte familie. Det er de som støtter og stiller opp, enten man er i slekt eller ikke, sier seniorforsker Janne Bromseth.

Bromseth har forsket på skeiv aldring siden 2009. Eldre skeive er ofte ikke med i forskning på aldring og på skeives levekår, så her trengs kunnskap, forteller hun.

– Noen ganger er ikke opplysningene fra denne gruppen samlet inn, andre ganger blir de ikke brukt i analysene. Da får vi heller ikke vite hva som handler om alder.

Med det som bakgrunn har Bromseth og forskerkollega Mona Helene Stokke skrevet rapporten Skeive 65+ Levekår og sosiale relasjoner i Norge.

– De som er over 65 år i dag, har levd store deler av livet under forhold preget av strukturell diskriminering og sterk stigmatisering, av skeiv seksuell orientering eller kjønnsidentitet som bryter med normen. Det er viktig å fange opp hva disse erfaringene har betydd. 

Flertallet har gode levekår

Bilde

Gjennom skeive organisasjoner, nettverk og sosiale medier rekrutterte forskerne 272 deltakere til spørreundersøkelsen. Mange av dem har høy utdanning, relativt god økonomi og tilknytning til skeive miljøer. 

– Vi ønsket å nå bredden, men kvinner, transpersoner, bifile og de aller eldste var vanskeligere å nå. 

I rapporten kommer det frem at flertallet har gode levekår, tilgang til sosial støtte og vurderer sin generelle helse som god eller svært god. Dette til tross for at en god del rapporterer om erfaringer med og frykt for å bli utsatt for diskriminering og krenkelser, også i eldre alder, forteller Bromseth. 

– En av fem oppgir at de har psykiske helseplager, noe som er mindre enn skeive i andre aldersgrupper, men dobbelt så høyt som majoritetsbefolkningen i samme aldersgruppe, utdyper hun. 

– Det er også litt flere som oppgir svakt sosialt nettverk og sosial støtte, som henger sammen med psykisk helse. 

Livshistoriens betydning 

Bromseth peker på at diskriminering og stigma rundt seksuell orientering og kjønnsidentitet kan ha påvirket flere av deltakernes livsvalg. 

– Det kan handle om hvor de har bosatt seg, muligheten til å få barn og hvem de har kunnet støtte seg på. Noen har opplevd brudd i nære relasjoner, funnet skeive miljøer og bygd andre nettverk. Men valgene kan også ha åpnet nye dører, understreker forskeren.  

– Hvis man ikke har blitt akseptert av familien, kan man bli nødt til å gjøre andre valg. Flere har tatt høyere utdanning enn de hadde tenkt. Mange har flyttet fra en liten bygd til en storby. Det har påvirket livet på ulike måter, også positivt.

Mer enn 80 prosent svarte at de har ukentlig kontakt med venner, naboer eller familie de ikke bor sammen med. 

– Kanskje har man fått andre venner enn man ville fått dersom man hadde giftet seg, fått barn og blitt boende i samme by som foreldrene. Noen valg kan ha vært motivert av et ønske om å unngå diskriminering og om å få et bedre liv et annet sted. 

Fra praktisk hjelp til pleie

Men hva skjer når man får behov for langvarig pleie? 

– I dag er det politiske idealet at vi skal bo trygt hjemme og bli eldre i nærmiljøet, med sosiale tilbud der vi bor. Da må vi undersøke hvordan dette fungerer for mennesker som ikke har levd et heteronormativt liv. 

Blant dem som oppga hvem de regnet med hjelp fra til praktiske problemer eller ved sykdom, nevner cirka 75 prosent venner. Deretter følger partner og opprinnelsesfamilie. 

Ved behov for pleie og omsorg over lengre tid står partner mer sentralt, forteller Bromseth. 

– Mange eldre skeive har nære venner som følger dem opp, fremfor partner eller voksne barn. Hvor lenge kan man regne med å bli fulgt ved langvarig sykdom og behov for pleie, hvis hjelpen først og fremst kommer fra jevnaldrende? 

I tidligere kvalitative studier har Bromseth sett på hvordan skeive tenker og forholder seg til nære vennskap. 

– Vi har sett at vennskap kan innebære en sterk etisk forpliktelse som ligner den vi forbinder med tradisjonelle familierelasjoner. Flere fortalte at de kjøpte fritidshus sammen med en skeiv venn eller hjalp noen fra miljøet med å flytte på sykehjem. 

– Noen sa at «de tilhører familien, så vi må hjelpe til». Da mente de den skeive familien. 

Vi trenger særlig et krafttak i forskning og tiltak rettet mot kjønnsminoriteter i eldre alder.

Janne Bromseth

Et sted å høre til 

Mange av deltakerne har tilknytning til skeive fellesskap, men rundt 40 prosent ønsker å delta mer, ifølge Bromseth. Tilbudet flest etterlyser er lokale treff for skeive over 60 år. 

– De ønsker seg gode sosiale miljøer, flere skeive arrangementer og grupper for eldre der de bor. 

Rapporten viser at åtte av ti vurderer egen psykisk helse som god eller svært god. Forskerne fant også en sammenheng mellom dem som oppga at de ikke hadde god psykisk helse og faktorer som lav sosial støtte og lav tilhørighet, samt å ikke føle seg velkommen i skeive fellesskap.

Bromseth understreker samtidig at de ikke kan fastslå sikkert hva som påvirker hva. 

– Indikatorer på lav livskvalitet og helse har en tendens til å forsterke hverandre på ulike måter. Helseutfordringer kan gjøre deltakelse vanskeligere, mens lite støtte kan gjøre hverdagen mer krevende. 

Frykt i hverdagen

Selv om mange oppgir god sosial støtte, viser rapporten at nærmere 60 prosent har opplevd krenkelser eller diskriminering på grunn av seksualitet minst én gang i løpet av livet. Ifølge Bromseth er det en gruppe som skiller seg ut.

– I kjønnsminoritetsgruppen har nær halvparten av dem som svarte opplevd dette, og at de lar være å gjøre ting i frykt for diskriminering. 

Gruppen består av 20 personer som er trans, ikke-binær eller annen kjønnsidentitet. 

– Sju svarte at de har sosial kontakt med andre sjeldnere enn ukentlig. Mens åtte av 20 har mistet en nær relasjon i forbindelse med å være åpen om kjønnsidentiteten sin, sier forskeren. 

Av de 265 som svarte, har 14 prosent opplevd krenkelser eller diskriminering på grunn av seksualitet eller kjønnsidentitet etter fylte 65 år. 18 prosent har latt være å gjøre noe av frykt for negative reaksjoner på grunn av kjønnsidentitet eller seksualitet. 

– Erfaring med diskriminering og krenkelser kan skape frykt i hverdagen og påvirke sosiale valg, sier Bromseth. 

– I fritekstsvarene nevner for eksempel noen at de lar være å holde kjæresten i hånden, ikke er åpne, ikke tør å nærme seg noen seksuelt eller lar være å henge opp regnbueflagget. 

Bromseth mener disse mønstrene må følges opp. 

– Vi trenger særlig et krafttak i forskning og tiltak rettet mot kjønnsminoriteter i eldre alder.

Trygg åpenhet 

60 prosent av deltakerne svarte at de er åpne om sin seksuelle orientering overfor helsepersonell. Bromseth mener dette må sees i sammenheng med i hvilken grad deltakerne er åpne generelt.

– Hvis helsepersonellet ikke kjenner til orienteringen eller kjønnsidentiteten, er det vanskelig å vite hvordan de ville ha forholdt seg til den. 

Hun mener eldreomsorgen har behov for mer kompetanse om skeive livsløp og behov. 

– Oppmerksomheten har ofte vært rettet mot barn, unge og oppvekst. Studier viser også at det er lav kompetanse om skeives livsløpserfaringer i både helse- og omsorgstjenestene og i sosialfagutdanningene. 

– Det kan handle om å markere Pride, inkluderende språk og kommunikasjon, motvirke diskriminering og diskriminerende ytringer, og jobbe med hvordan man skaper et trygt og inkluderende miljø. 

Hvem står deg nær?

Funnene viser hvor viktig det er å ha kunnskap om levekår og sosiale relasjoner eldre skeive har, sammenlignet med heteronormative liv, understreker Bromseth. 

– Vi tenker heteronormativt om nære relasjoner. Partner og familie står øverst. Venner regnes også som viktige, men ofte som litt mindre viktige. For deltakerne i undersøkelsen vi har gjort er det ikke nødvendigvis sånn

– Personsentrert omsorg handler også om å bidra til at mennesker får opprettholde kontakten med dem som er viktige for dem. Da må tjenestene forstå at den som omtales som bare en venn, kan være den viktigste personen i livet, avslutter hun. 

De som er eldre skeive i dag, har ikke hatt tilgang til de samme rettighetene som dagens 30-åringer. 

Helga Eggebø

 Omsorg for hele mennesket 

Bilde

Helga Eggebø er kvalitativ forsker ved Nordlandsforskning. Hun har forsket på eldreomsorg, uten at skeive har vært hovedtemaet, og mener oppmerksomheten på medisinske behov kan skygge over andre sider ved hele mennesket. 

– Medisinske behov kan få forrang fremfor et sykepleiefaglig perspektiv på personsentrert omsorg. Da står vi i fare for å skjære alle over en kam, som om alle trenger de samme medisinene og støttestrømpene. 

Dette kan bidra til at helsepersonell i eldreomsorgen overser skeives behov, forklarer Eggebø. 

– Omsorgen må ta høyde for at mennesker har ulike erfaringer, livshistorier og seksuelle orienteringer. Vi trenger en relasjonell tilnærming der vi kan se hvem den enkelte er, og hvordan vedkommende lever. Omsorgstjenesten må være oppmerksom på dette. 

Eggebø har også forsket på levekår blant skeive. Hun mener det er viktig å forske på hele livsløpet for å forstå hvilke erfaringer de eldre skeive har med seg. 

– Både i Norge og internasjonalt har forskningen på skeives levekår hatt tyngdepunktet på ungdom og ungevoksne. Men det er ikke bare de unge som er skeive. Hvis vi bare undersøker deres erfaringer, får vi ikke et helhetlig bilde, sier Eggebø. 

Levekårene har stor betydning gjennom hele livet, men hvilke spørsmål som er aktuelle varierer, påpeker hun. 

– Fra 30- til 40-årene kan for eksempel parforhold, etablering, barn og småbarns liv stå sentralt. Hos eldre er det andre spørsmål, og vi trenger forskning på andre deler av livsløpet enn ungdomstiden og de unge voksenårene.

Eggebø mener derfor livsløpet må forstås i lys av den tiden man har levd i. 

– Noe av det viktigste er å ta høyde for er den historiske konteksten vi har levd i. De som er eldre skeive i dag, har ikke hatt tilgang til de samme rettighetene som dagens 30-åringer. Den rettslige og samfunnsmessige sammenhengen setter spor som kan følge mennesker videre i livet, avslutter hun.