– Jeg leste Geoffroy de Lagasneries bok om en politikk for vennskap og ble veldig inspirert, forteller Kjerstin Aukrust. 

Kilden magasin møter henne og Vebjørn Negård Kløgetvedt på Niels kaffebar på Campus Blindern i Oslo. Sammen har de to skrevet en artikkel med utgangspunkt i boka. 

Lite belyst i Norge

I boka tar Lagasnerie, fransk filosof, sosiolog og professor, utgangspunkt i sitt eget vennskap med Didier Eribon og Edouard Louis, og spør hvilke vilkår vennskap har i det franske samfunnet. 

– Han peker på lover og ordninger i samfunnet som støtter opp om familielivet, men som ikke finnes for vennskap, sier Aukrust.

– Det kan dreie seg om hvem som har rett til å besøke noen i fengsel eller på sykehus, hvem som har krav på arv når noen dør, eller hvem som tar avgjørelser på vegne av en bevisstløs pasient. 

– Men også hvem man bygger boliger til og hvem som får rabatter på t-banen og i museene, tilføyer Kløgetvedt.

– Det er et tema som er lite belyst i Norge, så målet med artikkelen var først og fremst å gjøre Lagasnerie og hans ideer knyttet til vennskap mer kjent for et norsk publikum, sier Aukrust. 

De aller fleste har verken tiden eller økonomien til den kafé-tilværelsen Lagasnerie forkynner.

Vebjørn Negård Kløgetvedt

Et eget språk for vennskap

Kløgetvedt forteller at han leste boka til Lagasnerie mens han var på utveksling i Berlin. Også han ble begeistret.

– Boka handler om et skeivt liv og er sterkt normkritisk, men skilte seg mye fra det jeg allerede hadde lest av queer-teoretiske perspektiver på familie og vennskap, utdyper han.

– I mye skeiv teori blir for eksempel vennskapet sett på som en valgt familie. Slik er det ikke for Lagasnerie.

Lagasnerie er en markant skikkelse i den franske offentligheten, forteller Aukrust. 

– Han har et nært vennskap til forfatterne Didier Eribon og Édouard Louis, og de opptrer ofte sammen i to- eller trespann når de uttaler seg. Vennskapet mellom de tre er også en viktig modell for den teorien om vennskap som legges frem i boka.

– Lagasnerie er opptatt av å finne et eget språk for vennskap, sier Kløgetvedt. 

– Han mener at hvis man ser på vennskapsforholdet som en valgt familie, har man overtatt språket vi bruker om familien. Og dermed akseptert at vennskapet er et andrevalg for dem som ikke har familie.

– Samtidig er det påfallende at han i veldig liten grad forholder seg til den amerikanske queer-teorien i boka, siden det åpenbart er mye ved den han kunne dradd veksler på, sier Aukrust.

Tallet tre

Lagasnerie tar avstand fra tosomheten, også når det gjelder vennskap. Det er trioen som gjelder, og tallet tre er også tittelen på boka, forteller Kløgetvedt.

– Han har det med å sette begreper opp mot hverandre. Vennskap opp mot familien, tosomheten opp mot tresomheten: Tosomheten er knyttet til hjemmet og lukker seg inne, mens vennskapet med tre er vendt mot verden, med kafeene som dets fremste arena, tilføyer Aukrust.

Men selv om utgangspunktet for å skrive artikkelen sprang ut av en felles begeistring for Lagasnerie, endte artikkelen opp med å bli nokså kritisk, forteller artikkelforfatterne.

– Da jeg holdt innlegg om boka på konferansen Kjønnsforskning NÅ! i fjor var jeg først og fremst begeistret og ivrig etter å videreformidle min egen aha-opplevelse, sier Aukrust.

– Men da vi gikk i gang med å skrive la jeg fra meg det subjektive engasjementet og ble mer kritisk. En nødvendig prosess egentlig.

Vennskapets betydning

– Hva går kritikken deres ut på?

– For det første snakker Lagasnerie ut fra en privilegert posisjon. Både Louis og Eribon kommer fra arbeiderklassebakgrunn, men selv er han født inn i overklassen. I dag tilhører alle tre den franske akademiske eliten, sier Kløgetvedt.

– For eksempel dette med at kafeene er vennskapets arena. De aller fleste har verken tiden eller økonomien til den kafé-tilværelsen Lagasnerie forkynner.

Lagasnerie er opptatt av vennskapets transformative, eller forandrende kraft. Et svært godt poeng, mener de to.

– Han hevder at vennskapet kan forandre og utvikle et menneske på samme måte som skolen kan gjøre det for barn, og i mye større grad enn familien kan, sier Aukrust.

– Her viser han til Eribon, og særlig Louis, som i sin bok Forandre seg. Metode skriver om hvordan vennskapet med Eribon og Lagasnerie reddet ham og bidro til den klassereisen han har gjort.

– Lagasnerie hevder at familien per definisjon er konservativ. Hva legger han i det?

 – Det handler om at familien er innprentet i mange andre sosiale forhold og bidrar til at de reproduseres gjennom generasjoner. På den måten motarbeider familien sosiale endringer, sier Kløgetvedt.

– Lagasnerie mener at hvis du skal ha et radikalt politisk prosjekt så må du bryte med familien, sier Aukrust. 

– Det betyr i praksis at du ifølge ham ikke kan være venstreradikal uten å bryte med familien din, som jo er et ganske drastisk standpunkt.

Det som vektlegges er intellektuell kraft, omsorg er noe man skal løsrive seg fra.

Kjerstin Aukrust

Nei takk til barn

Forfatterne peker også på at prosjektet er kjønnsskjevt da utgangpunktet er et vennskap der alle tre er menn.

– Lagasnerie vektlegger at vennskap gir autonomi og er intellektuelt stimulerende i motsetning til familien, sier Kløgetvedt.

– Det som vektlegges er intellektuell kraft, omsorg er noe man skal løsrive seg fra, sier Aukrust. 

Barn er en viktig brikke i det kjernefamilieidealet Lasagnerie tar avstand fra. Det å ha barn ser han på som noe konformt og hemmende, forteller artikkelforfatterne.

– Ifølge Lagasnerie blir alle like når de får barn. Alle står opp til samme tid og spiser alle måltider samtidig. At det går an å gjøre familie på en annen måte enn det som er normen, ser han altså helt bort ifra.

Ser bort fra seksualitet

Et annet viktig moment hos Lagasnerie er at han ikke har med seksualitet som en del av likningen, forteller Kløgetvedt.

– Tvert imot understreker han at de tre vennene opplever å ha mer til felles med sine heterofile venner uten barn enn med homofile venner med barn. 

Lagasnerie har tette bånd til partiet La France insoumise (Det ukuelige Frankrike) på ytre venstre, og lederen for partiet Jean-Luc Mélenchon. Visepresidenten i den franske nasjonalsamlingen, Clémence Guetté fra samme parti, har til og med invitert ham dit for å holde et innlegg om vennskap, forteller Aukrust.

– Guetté har også selv nylig skrevet en bok om en politikk for vennskap, åpenbart inspirert av Lagasnerie. Jeg har ikke lest den ennå, men her har hun tatt teorien hans et skritt videre og inn i politikken. 

Tar avstand til USA

– Boka til Lagasnerie er ikke først og fremst en akademisk tekst, men et politisk kampskrift. Det gjenspeiler også måten han skriver på; han vil nå bredere ut. Og det er kanskje en grunn til at han bruker få begreper fra amerikansk queer-teori, selv om de deler den samme kritikken av den heteronormative familien, sier Kløgetvedt.

– Det handler også om at man i Frankrike har en iboende skepsis til alt som kommer fra USA, påpeker Aukrust.

– Det er åpenbart at Lagasnerie leser og kjenner til Judith Butler, som igjen er inspirert av franske tenkere. Men likevel skjer det ingen utveksling, i den forstand at Lagasnerie henviser til Butler eller amerikansk queer-teori når han formulerer sine ideer om vennskap.

– Det at vennskapet ikke defineres som et alternativ eller en erstatning for familien hos Lagasnerie, er også noe av det som gjør teorien hans spennende, mener Kløgetvedt.

– Man kunne kalt ham vennskapsaktivist. Han har et enormt håp for hva vennskapet kan utrette og en forfriskende praktisk og konkret tilnærming til det.

Kompromissløs

Aukrust forteller at Lagasnerie befinner seg på ytre venstresiden i fransk politikk, og blant annet vil forby Nasjonal samling på ytre høyre fløy å ytre seg offentlig. 

– Han er veldig kompromissløs, ja nærmest militant, sier Kløgetvedt. 

– For ham er det enten-eller. Lagasnerie er ikke opptatt av dialog, han har en polemisk tilnærming og regnes som politisk aktivist, supplerer Aukrust.

– Han ønsker en reell endring i Frankrike. Både Lagasnerie og Louis har uttrykt støtte til bevegelser som De gule vestene og Black Lives Matter. 

Lagasnerie har også flere ganger uttalt at han er svært kritisk til de franske styresmaktene og har skrevet mye om statlig vold, forteller Kløgetvedt. 

– Han støtter dem som i disse dager tyr til gatene og demonstrerer mot Emmanuel Macron og hans politikk.

De to artikkelforfatterne mener Lagsneries ideer om vennskap kan være nyttige også i en norsk sammenheng.

– Jeg vil absolutt anbefale norske politikere å lese boka til Lagasnerie, sier Aukrust.

– Vennskapets verdi er undervurdert, også her i Norge. Noe som tydelig gjenspeiles ved at det ikke er omfattet av lovverket vårt.