Når den nå ti år gamle TV-serien Hjernevask fortsatt fungerer som en viktig referanse, for eksempel når norske forskere skal uttale seg om ytringsklimaet i akademia, er det også fordi den tok opp temaer og tendenser som er blitt tydeligere i årene som fulgte.

Forskere må tenke gjennom og reflektere over hvilke historier de ber om og lytter til, mener Anette Bringedal Houge. Hun har skrevet artikkel om temaet.

– Man kunne tenke seg at tallene gikk ned etter den store metoo-bølgen i 2017. Men det kan man ikke se ut ifra tallene vi har sett på, sier en av forskerne bak Folkehelseinstituttets rapport om seksuell trakassering. 

Ansatte på sykehjem med minoritetsbakgrunn opplever diskriminering, trakassering og rasisme. – Det mest overraskende er at alle lederne jeg intervjuet mente dagens system var tilstrekkelig for å fange dette opp, sier forsker Tone Lindheim.

Dette er et eksempel på hvordan likestillingen må vike i konkurranse med andre hensyn, mener samfunnsforsker Mari Teigen.

Kvinner er ofte i flertall i demonstrasjoner i afrikanske land, men er ikke med på de store avgjørelsene høyere opp i systemet. Det viser en ny doktorgrad.

Stadig flere skoleungdommer sliter psykisk. Jenter sliter tre ganger så mye som guttene, og stresser mest med skolen.

– Man kan ikke være opptatt av rettferdighetsteori uten å beskjeftige seg med kjønn og minoritetsperspektiver, sier Kjersti Fjørtoft. Filosofen er ny leder for kvinne- og kjønnsforskning i Tromsø.

Skjeie-utvalgets ti år gamle kartlegging av norsk likestillingspolitikk er relevant og nyttig også i dag. Men det mangler fortsatt politisk vilje til å virkelig satse på likestilling, mener to av forskerne som satt i utvalget.