Å utforske overlappingen mellom kvinnelig kjønnslemlestelse og mannlig omskjæring kan gi økt innsikt i begge praksiser, mener forsker.

Ragnhild Hennum har bred faglig spennvidde, men forskning på kvinners og barns rettssikkerhet er en rød tråd i hennes vitenskapelige virke.

Transrettigheter og kjønnsmangfold er et minefelt. Det er derfor ikke lett for kjønnsforskerne å delta i debatten. Men det bygges forskningskompetanse på temaet, skriver Agnes Bolsø.

Det forskes mye på menn, men lite på menn som kjønn. Begrepet kjønn blir fortsatt først og fremst forbundet med kvinner, skriver Linda Rustad.

Kjønnsforskningen som fagfelt har mye viktig å formidle i den betente debatten om trans og kjønnsmangfold, og bør også gjøre det, skriver Elisabeth L. Engebretsen.

Med eldrebølgja vil fleire pårørande, og særleg kvinner, oppdage at dei sit med omsorgsansvar for eldre familiemedlemmar. Difor hastar det med å diskutere løysingar, meiner forskarar.

Kommer forskning med kjønnsperspektiver til å bli ivaretatt gjennom Forskningsrådets nye struktur? Ja, svarer ledere av de nye porteføljestyrene.

– Kjønnsperspektiv blir ofte redusert til å telje menn og kvinner. Det gjev eit veldig grunt inntrykk. For å skape eit betre klima må vi forstå menneska bak energipraksisane, meiner forskarar.

Sadik Qaka fikk STK-prisen for beste masteroppgave med kjønnsperspektiv fra 2019 ved Universitetet i Oslo. Juryen mener oppgaven er teoretisk nyskapende og akutt samtidsrelevant.