Det er ikke enkelt å finne kloke svar på Google-søk som «for tynne lepper» eller «ikke store nok muskler». Unge kvinner og menn fortjener å møte leger som har forskningsbasert kunnskap om deres problemer, skriver lege Kaveh Rashidi.

Ja, det er flest kvinner som forsker på kjønn og likestilling. Det samsvarer med mønsteret i resten av akademia: Flertall kvinner i humaniora og samfunnsvitenskap, flertall menn i teknologi og realfag. Et kjønnsdelt akademia går på bekostning av samfunnets behov for kunnskap, skriver Linda Marie Rustad.

– Vår underbevissthet formes av reklamers sexistiske budskap. Det offentlige byrommet i et av verdens mest likestilte land er ikke designet for kvinner, ifølge samfunnsgeograf Emma Arnold.

Litt fleire kvinner enn menn meiner det er greitt å vere heime frå jobb sjølv om ein eigentleg er frisk nok til å jobbe. Kan det forklare kjønnsforskjellen i sjukefråværet?

Dette står i veien for at den gode, norske samfunnsvitenskapelige kunnskapen om kjønnssosialisering får plassen den fortjener i samfunnsdebatten, skriver Birgit Nordtug.

Foreldre prioriterer guttene når de skal betale for idrettsaktiviteter. Forskere etterlyser flere lavterskeltilbud og tiltak som kan møte ulike kulturelle og økonomiske behov. 

Kvinnemedisin kan ikke bare handle om reproduksjon, og likestillingspolitikk må favne bredere enn pappakvoten. Vi trenger forskning som møter kvinner på deres premisser – i alle livsfaser, skriver Johanne Sundby.

At EU påvirker norsk likestillingspolitikk er stort sett et gode. Men en individorientert politikk setter den sosialdemokratiske tilnærmingen under press, mener forskere.

Rykter om at Hjernevask tok knekken på norsk kjønnsforskning lever i beste velgående i antifeministiske miljøer internasjonalt. – Jeg lagde ikke Hjernevask for Ungarn, sier Harald Eia.