Gutter har et større aktivitetsbehov som ikke matcher skolens krav om stillesitting, konsentrasjon og selvregulering. Derfor vil jentene ofte komme bedre ut enn guttene, mener forsker.
Kvinnehistorisk materiale er viktig, ikke bare for å forstå hvem vi er, men også for å forstå i hvilken retning samfunnet utvikler seg, skriver Linda Marie Rustad.
– Kvinnehistorie bringer frem viten om halve menneskeheten og sørger for at historiefaget ikke blir kjønnsblindt, sier Hilde Sandvik, professor i historie ved Universitetet i Oslo.
Kvinnelege og mannlege lokalpolitikarar er delte i synet på kven dei har størst ansvar for å representere. Men begge kjønn har like stor kjensle av å påverke, viser ny studie.
Flere runder med midlertidige stillinger og en evig jakt på eksellense og finansiering kan også være til hinder for likestilling i akademia, viser forskning ved Universitetet i Oslo.
E-helsetjenester gir store muligheter for ny kunnskap. Men når oppfølging av helsen vår flyttes hjem, risikerer vi at kvinner står igjen med ansvaret, skriver forsker Hege Andreassen i denne kronikken.
Kva du finn når du googlar, avheng av kven som har utvikla algoritmane. Amerikansk forskar fryktar ei forsterking av sexisme og rasisme, viss ikkje IT-bransjen arbeider for mangfald.
Kvinner er mer utsatt for grov og gjentakende vold i parforhold enn menn, viser ny studie. Som man måler volden får man svar, mener Margunn Bjørnholt og Hannah Helseth.
Omsorgstilbudet for kvinner som velger å avbryte svangerskapet er blitt en salderingspost i Norge. Forskning på kvinners opplevelser og behov må prioriteres høyere, skriver Eva Sommerseth.
