Dette står i veien for at den gode, norske samfunnsvitenskapelige kunnskapen om kjønnssosialisering får plassen den fortjener i samfunnsdebatten, skriver Birgit Nordtug.
Foreldre prioriterer guttene når de skal betale for idrettsaktiviteter. Forskere etterlyser flere lavterskeltilbud og tiltak som kan møte ulike kulturelle og økonomiske behov.
Kvinnemedisin kan ikke bare handle om reproduksjon, og likestillingspolitikk må favne bredere enn pappakvoten. Vi trenger forskning som møter kvinner på deres premisser – i alle livsfaser, skriver Johanne Sundby.
At EU påvirker norsk likestillingspolitikk er stort sett et gode. Men en individorientert politikk setter den sosialdemokratiske tilnærmingen under press, mener forskere.
Rykter om at Hjernevask tok knekken på norsk kjønnsforskning lever i beste velgående i antifeministiske miljøer internasjonalt. – Jeg lagde ikke Hjernevask for Ungarn, sier Harald Eia.
Bak «ukjent fotograf» i arkivet skjuler det seg ofte en kvinne. To fotoarkivarer har gravd frem historien om Sissel Lie og gjort fotosamlingen hennes tilgjengelig.
At fordommar og stereotypiar eksisterer i arbeidslivet, har blitt ein diskusjon både i og utanfor akademia. Fører denne diskusjonen til eit individfokus som skuggar for strukturar som hindrar likestilling?
Ingen av mødrene i studien til Monica Bjerklund ønskte å kalle donorane for far til sine barn. Dette må barnehagane vere oppmerksame på, seier Monica Bjerklund ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning.
Det er ikke gitt at voldelige menn som går i terapi vil slutte å slå. At terapeut og klient har en felles forståelse av voldsproblemet er avgjørende for å lykkes, mener forsker Bente Lømo.
