Gjennom å bli bevisste på våre privilegier, som hvit, middelklasse, urban, cis og heterofile forskere kan vi få innsikt i kulturelle og strukturelle skjevfordelinger i samfunnet, skriver Janneke van der Ros.

Offentlig amming, diskriminering i voldtektssaker og forskning om kjønn i skole, familie, musikk og natur har vært populær lesning i 2017. Fjorårets mest leste saker viser at kjønnsperspektivet er viktig på mange forskjellige områder.

Nesten alle er enige om at klimagassutslippene må reduseres, men i praksis må hensynet til klimaet vike for flytrafikk, privatbilisme, arbeidsplasser i oljebransjen med mer. Her er det en parallell til likestillingspolitikken, skriver Mari Teigen og Helga Eggebø.

Vi spør Reinert Skumsnes, stipendiat ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo.

Louise Labé var en av få kvinnelige forfattere i renessansen, og kjempet for kvinners rett til å skrive. Per Esben Myren-Svelstads artikkel om Labé ble kåret til årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning for 2016.

Vi spør Kari Bø, professor ved Norges idrettshøgskole.

#metoo-kampanjen har vist at seksuell trakassering i arbeidslivet er et omfattende samfunnsproblem. Nå vil forskere flytte fokus fra pikante historier til konstruktiv debatt og mer kunnskap om seksualitet og makt.

Helene Aarseth reduserer teorier om interseksjonalitet til spørsmål om identitet, mener Lene Myong og Stine Helena Bang Svendsen. De svarer på Aarseths kronikk om «den rette lære i akademia».