Synet på kjønn, barn og foreldreskap er stadig i endring. Elisabeth Stai har sett nærmere på kjønnsbevisst foreldreskap i sin masteroppgave.

Guttene hadde et mer avslappet kroppsspråk mens de pratet høyt foran klassen. Jentene brukte i større grad språkdempere som «kanskje» og «tror jeg», skriver Karin Ressås Glendenberg som har skrevet masteroppgave om kjønnsforskjeller i skolen.

I Etiopia har mange studenter ubeskyttet sex fordi de frykter reaksjonene mot sex utenfor ekteskapet. Susanne Rolandsen skrev masteroppgave om seksuelle praksiser blant studenter på universitet i Addis Ababa.

Fem prosent kvinner søker seg til bygg og anleggsbransjen. Med så lav rekruttering har vi ikke råd til å skremme vekk de få som begynner, og forsterke bransjens image som røff og «skitten», skriver Kathrine Fagerli Nilsen. 

Vulvodyni rammer mellom ti til femten prosent av alle kvinner globalt. Kan hypnose ha effekt i behandling av smerte ved vulvodyni? Det utforsket Charlotte Lilleeng i sin masteroppgave.

Kunstneren Ludvig Karsten er tema i Luisa Auberts masteroppgave, hvor hun utforsker malerens forhold til kvinner, kropp og feminine rom. 

I dag sier mange «transperson» og «seksuell orientering» i stedet for «transvestitt» og «legning». Flere har også begynt å kalle seg skeive. Hva sier det om kulturen rundt? spør Arne Skjævesland i masterbloggen. 

Tidligere masterstudent Isak Løberg Jacobsen har intervjuet transmenn og ikke-binære personer med transmaskulin identitet om graviditet. 

I norske barnehager snakker man fremdeles om «jenteting» og «gutteting», skriver Eline Kirkhusmo i masterbloggen.