Rettsoppgjøret mot landssvikerne etter andre verdenskrig hadde en kjønnet slagside. Kvinnene fikk ofte lavere straffer eller unngikk tiltale. Det gjaldt også for forfatterne, mener Pål Csaszni Halvorsen som har skrevet bok om temaet.

Flere kvinner enn antatt seilte på norske skip under krigen, men mange ble satt i land. – Noen mente det var for farlig. Andre mente det ikke «passet seg», sier historiker Thea Eriksen. 

– Det er krevende å balansere det menneskelige med akademisk standard og skrivestil, sier doktorgradsstipendiat Johanne Elvebakken.

Sivilbefolkningen lider alltid i krig, og det er mange grunner til at mediedekningen trekker fram kvinner og barn. Samtidig er også menn utsatt for tortur, seksuelle overgrep og død.

Stigmatiseringen av «tyskerjenter» under og etter krigen er et symptom på en dobbeltmoral med lange historiske røtter i Norge, mener Knut Erich Papendorf.

Medan det offisielle Noreg smykka seg med å stille krigsforbrytarar for retten i rettsoppgjeret, vart dei såkalla tyskertøsene straffa utan lov og dom, sjølv om dei ikkje hadde gjort noko kriminelt.