Kampen for flere kvinner på filosofipensum bør ikke ekskludere fargede kvinner eller det globale sør. Interseksjonell bevisstgjøring styrker alle, skriver Dag Herbjørnsrud.
Dette står i veien for at den gode, norske samfunnsvitenskapelige kunnskapen om kjønnssosialisering får plassen den fortjener i samfunnsdebatten, skriver Birgit Nordtug.
Poenget er ikke å generalisere over forskjeller mellom menn og kvinner i fengsel, men å vise hvordan ulike fangers sårbarhet slår ut i et fengselssystem som ikke tar hensyn til individuelle behov, skriver Åshild Marie Vige.
Skal man generalisere over forskjeller mellom menn og kvinner i fengsel, er det ikke nok å fokusere spesielt på kvinnenes situasjon, skriver Ragnar Kristoffersen.
Kvinner har dårligere soningsforhold enn menn, i alle fall på enkelte områder. Det viser JURKs undersøkelse som går bak tallene for å avdekke realiteten i fangers hverdag, skriver Åshild Marie Vige.
Mange store debatter i 2018 har handlet om kjønn og likestilling. Forskning på kjønn og likestilling trengs – og den må formidles, skriver Kildens direktør Linda Marie Rustad.
Hva har TV-serien Hjernevask og den kanadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson til felles? Fenomenene er uttrykk for samme tendens i tiden, skriver Agnes Bolsø.
Dei sosiale konstruksjonane av kjønn og genus er endelaust varierte og i konstant endring. Sør i Mexico har ein eit velfungerande tregenussystem, skriver Stephen J. Walton.
I åtte år har jentene fått den. Nå må gutter også få vaksinen som kan beskytte menn mot kreft i penis, anus, munnhule og svelg, skriver overlege Sveinung Sørbye.
Hvis genetisk tilknytning mellom barn og foreldre ikke er vesentlig, kan man også åpne for dobbeldonasjon og embryodonasjon, skriver Eivor Andersen Oftestad.
Forskning viser at samiske kvinner er mer utsatt for vold enn norske kvinner. For å forebygge dette må man forstå samiske fortellinger, skriver Britt Kramvig.
Vårt forhold til kjønn forandrer seg hele tiden. Ikke nødvendigvis som et politisk prosjekt, men som en rekke dagligdagse prosesser, skriver Harriet Bjerrum Nielsen.
«Etter ein svært lite opplyst debatt om amming, såg eg meg nøydd til å gjera faktasjekken sjølv. Eg deler resultatet», skriver sosiolog Helga Eggebø. Forskninga ho finn, viser at myndigheitene sine ammeråd bør endrast.
