Forskning viser at samiske kvinner er mer utsatt for vold enn norske kvinner. For å forebygge dette må man forstå samiske fortellinger, skriver Britt Kramvig.

Tiltak er vel og bra, og begrunnelsene kan være gode. Men vi vet for lite om hva som virker og ikke virker, skriver CORE-leder Mari Teigen i Dagens Næringsliv.

Vårt forhold til kjønn forandrer seg hele tiden. Ikke nødvendigvis som et politisk prosjekt, men som en rekke dagligdagse prosesser, skriver Harriet Bjerrum Nielsen.

«Etter ein svært lite opplyst debatt om amming, såg eg meg nøydd til å gjera faktasjekken sjølv. Eg deler resultatet», skriver sosiolog Helga Eggebø. Forskninga ho finn, viser at myndigheitene sine ammeråd bør endrast.

Er det mulig å ta inn over seg de privilegiene du nyter på bekostning av andre, uten å lukke øynene eller ønske å flykte? spør Thomas Walle.

Dagens helsevesen er først og fremst egnet til å utrede og behandle sykdom hos menn.

Skal Norge som samfunn komme seg ut av oljeknipa, må vi satse på både sosial og teknologisk innovasjon, skriver Dag Ellingsen og Ulla-Britt Lilleaas. De mener Sørlandet særlig rammes, som følge av ensidig satsning på teknologi, kombinert med tradisjonell kjønnsrolletenkning.

Vaginale infeksjoner er den vanligste årsaken til at kvinner går til legen, men det finnes ikke gode medisiner. Gøril Eide Flaten og UiT vil forske på feltet, men får ikke finansiering. «Er det virkelig slik at kvinnespesifikke sykdommer anses som mindre viktige?» Spør Eide Flaten i dette innlegget.

Feminismen var opprinnelig et motkulturelt kapitalismekritisk prosjekt. I dag er den en del av styringsmakten. Wencke Mühleisen skriver om feminisme i nyliberalismens tid.