Gjennom å bli bevisste på våre privilegier, som hvit, middelklasse, urban, cis og heterofile forskere kan vi få innsikt i kulturelle og strukturelle skjevfordelinger i samfunnet, skriver Janneke van der Ros.

Nesten alle er enige om at klimagassutslippene må reduseres, men i praksis må hensynet til klimaet vike for flytrafikk, privatbilisme, arbeidsplasser i oljebransjen med mer. Her er det en parallell til likestillingspolitikken, skriver Mari Teigen og Helga Eggebø.

Helene Aarseth reduserer teorier om interseksjonalitet til spørsmål om identitet, mener Lene Myong og Stine Helena Bang Svendsen. De svarer på Aarseths kronikk om «den rette lære i akademia».

Identitetsteori er blitt noe man må forholde seg til i feministisk teori, skriver Helene Aarseth. Hun mener det å fokusere på identitetsskiller ikke alltid gir økt innsikt.

Seksuell trakassering er et arbeidsmiljøproblem. Men hvorfor er det så vanskelig å gjøre noe med det? spør Fafo-forskerne Mona Bråten og Beate Sletvold Øistad.

Kjønnsforskere er enige i Elisabeth Engebretsens kritikk, men mener beskrivelsen av skeive perspektiver som marginalisert er lite treffende for kjønnsstudier i Bergen.

Med TV-serien Jævla homo! viser NRK at vi trenger kunnskap om skeive spørsmål. Her bør kjønnsforskerne komme på banen, skriver Elisabeth L. Engebretsen.

Et nytt ekspertutvalg skal finne ut hvorfor gutter gjør det dårligere enn jenter på skolen. I utvalget glimrer forskere som har studert gutter og jenter, kjønn og likestilling med sitt fravær.

Kvinner står for mindre enn 5 prosent av patentene som tas ut i Norge. At innovasjonsfeltet er mannsdominert handler om at kvinners bidrag ikke fanges opp, mener Elisabet Ljunggren.