– Er det noe vi ser nå, er det hvor viktig et kjønnsperspektiv er for å forstå verden, sier Kari Jegerstedt.

Akademisk uenighet og kritisk debatt er uunnværlige aspekter ved kunnskapsproduksjon. Men når kritikken rettes mot personen heller enn forskningen, har man gått over streken, skriver Hande Eslen-Ziya. 

– Prisen og anerkjennelsen er veldig aktuell. Fagfelt som handler om feminisme, likestilling og marginaliserte grupper er under press, sier UiO-professor Tonje Vold.

Vi må kjempe for grunnforskningen, faglig mangfold og demokrati i akademia. I denne kampen kan sentrene for kjønnsforskning ta et særlig ansvar, skriver Rebecca Lund.

Så langt er medisinsk forskning hardest rammet, særlig på kjønn og ulikhet. Men forskningen på kjønn innen samfunnsfag og humaniora vil lide på sikt, spår norske forskere.

Vi må fortsatt kjempe for inkludering, mangfold, likestilling og ytringsfrihet – i akademia og ellers i samfunnet, skriver Susanne Dietrichson.

Vi må ta vare på våre ansatte og støtte dem, slik at ytringsrommet ikke innsnevres. Det innebærer også at vi som ledere selv må tåle kritikk, skriver Ragnhild Hennum i denne kronikken.

– Også gravide har kroniske eller akutte sykdommer som krever legemiddelbehandling, sier Hedvig Nordeng. Hun vant nylig Hjernekraftprisen for forskningen sin.

Rebecca Lund har kjent på utenforskap i akademia. Nå har hun inntatt sjefsstolen på STK. 

Filosofisk institutt ønsker å tilby en meningsfylt og menneskelig utdanning i KI-alderen, der individet står i sentrum. En slik tilnærming harmonerer godt med feministisk pedagogikk, skriver Melina Duarte, instituttleder ved UiT.