Og så er det gjerne kvinner som setter standarden, sier Ingun Grimstad Klepp. Hun har forsket på skittentøyets kulturhistorie og vask og stell av klær.
Skjeie-utvalgets ti år gamle kartlegging av norsk likestillingspolitikk er relevant og nyttig også i dag. Men det mangler fortsatt politisk vilje til å virkelig satse på likestilling, mener to av forskerne som satt i utvalget.
Kvinner var likere før, sier Astri Syse, medforfatter i SSB-rapport om kvinnehelse. Selv om mye går bedre, frykter hun økende ulikhet og økt sykefravær blant kvinner – samt kunnskapshull i forskningen.
For kvinner rundt tretti blir hjemmet en sentral arena for drikking. – Endringen i drikkemønster er en del av å tilpasse seg det fremtidige livet som mødre, sier sosiolog.
Selv om det kommer flere kvinnelige forskere fra utlandet enn før, er det ofte vanskeligere for kvinner å flytte med seg familien til Norge, mener forsker Ingvild Reymert.
Mens flere land opplever økt motstand mot likestilling, går det andre veien i Norge. – De fleste synes det er ganske selvfølgelig at kvinner skal jobbe og at menn skal bidra hjemme, sier Ragni Hege Kitterød.
Husmødrene ble kalt hjemmets finansministre og engasjerte seg i samfunnet. Likevel har de havnet i skyggen når vi skriver historien om det 20. århundre, mener historiker Iselin Theien.
