Blomstrende adjektiver og lange setninger. Slik tror vi kvinnelige forfattere skriver. Språkforsker Helene Uri har sett på om det stemmer. 

Men forskerne er ikke helt enige om hvorvidt Vestlys metode fungerer like godt i dag, dersom målet er å sprenge kjønnsnormene. 

Som liten elsket hun å høre bestemoren fortelle eventyr. Nå har Andrine Franzen fått Åse Hiorth Lerviks pris for masteroppgaven sin om Snøhvit og Rødhette.

Litteraturen som ble skrevet om aids kan hjelpe dagens unge til å forstå omfanget av krisen, mener forsker og aktivist Monica Pearl.

Camilla Collett og Amalie Skrams brev til sine hjerters utkårede speilet samtidens debatt om kvinners rolle i kjærlighet, ekteskap og samfunnsliv.

I sin masteroppgave har Johanne Emilie Christensen undersøkt hvordan skeivt begjær, makt og kjønnsnormer er i spill i den erotiske romanen Big Deal.

– Beyoncé lider den samme skjebnen som mange svarte kvinnelige kunstnere før henne. Man klarer ikke se forbi at hun er sexy og pen, mener Nahum Welang. Han har skrevet doktoravhandling om afroamerikanske forfattere. 

Elsk meg, still ikke spørsmål, sier ridder Blåskjegg – kvinnemorderen – til sin nye brud. Hva skjer når hun gjør det likevel? Eventyret som først ble nedtegnet som en advarsel mot nysgjerrige kvinner, lever videre i feministisk litteratur, fra 1800-tallets gotiske romaner til vår tid. 

– Jeg mener at når vi bruker ord, muntlig eller skriftlig, uttrykker vi både hvem vi er, og hvordan vi oppfatter verden, sier Toril Moi.

Svart poesi og internalisert homofobi er tema for masteroppgaven til Astrid Wilhelmsen. Den henter Harlem-renessansens bortglemte poeter frem i lyset.