Rettsoppgjøret mot landssvikerne etter andre verdenskrig hadde en kjønnet slagside. Kvinnene fikk ofte lavere straffer eller unngikk tiltale. Det gjaldt også for forfatterne, mener Pål Csaszni Halvorsen som har skrevet bok om temaet.

Feministiske monsterstudier handler om hvor vi trekker grensene mellom det menneskelige og det monstrøse, forteller Sara Orning. – For mennesker som blir definert som umenneskelige og monstrøse, kan dette få fatale følger.
 

En ny doktorgrad beskriver de dilemmaene forfattere med funksjonsnedsettelser står ovenfor. Mange bruker bevisste fortellergrep for å unngå stigma. 

Auksė Beatričė Katarskytė forsker på viktorianske kvinners forståelse og bruk av norrøn litteratur. – Jeg leter etter motstand mot datidens kjønnsideologi, sier stipendiaten.

– Uten «Det annet kjønn» ville vi ikke hatt mesteparten av moderne feministisk teori og filosofi, sier Toril Moi. 

I Ibsens drama fra 1890 blir det begått tyveri, ærekrenkelse, hor, trusler og selvmord. En fersk studie drøfter hvor alvorlige lovbruddene var i lys av datidens straffelov.

– Vi håper boka vår kan være et verktøy for å forstå det som skjer i samfunnet, sier forsker og forfatter Ingvil Hellstrand.

Simone Weil var kristen mystiker og radikal tenker. Men et feministisk ikon?  – Weil forholdt seg ikke til noen -ismer, verken politiske, filosofiske eller religiøse, sier forsker og navnesøster Simone Kotva.

– Knausgårds roman tematiserer menn som ikke finner seg til rette i den moderne mannsrollen, sier professor Inger Skjelsbæk.

Visene endres i takt med mannsrollen. Fra menn som blir sviktet av kjæresten i «Håvard Hedde» til sårbare menn i «Stilleste gutt på sovesal 1», forteller Liv Kreken.