Feministiske monsterstudier handler om hvor vi trekker grensene mellom det menneskelige og det monstrøse, forteller Sara Orning. – For mennesker som blir definert som umenneskelige og monstrøse, kan dette få fatale følger.
 

En ny doktorgrad beskriver de dilemmaene forfattere med funksjonsnedsettelser står ovenfor. Mange bruker bevisste fortellergrep for å unngå stigma. 

Auksė Beatričė Katarskytė forsker på viktorianske kvinners forståelse og bruk av norrøn litteratur. – Jeg leter etter motstand mot datidens kjønnsideologi, sier stipendiaten.

– Uten «Det annet kjønn» ville vi ikke hatt mesteparten av moderne feministisk teori og filosofi, sier Toril Moi. 

I Ibsens drama fra 1890 blir det begått tyveri, ærekrenkelse, hor, trusler og selvmord. En fersk studie drøfter hvor alvorlige lovbruddene var i lys av datidens straffelov.

– Vi håper boka vår kan være et verktøy for å forstå det som skjer i samfunnet, sier forsker og forfatter Ingvil Hellstrand.

Simone Weil var kristen mystiker og radikal tenker. Men et feministisk ikon?  – Weil forholdt seg ikke til noen -ismer, verken politiske, filosofiske eller religiøse, sier forsker og navnesøster Simone Kotva.

– Knausgårds roman tematiserer menn som ikke finner seg til rette i den moderne mannsrollen, sier professor Inger Skjelsbæk.

Visene endres i takt med mannsrollen. Fra menn som blir sviktet av kjæresten i «Håvard Hedde» til sårbare menn i «Stilleste gutt på sovesal 1», forteller Liv Kreken.

Selv om Concha Espina så morsrollen som viktigst, var hun kritisk til kvinners manglende muligheter til å ta egne beslutninger. Gabriele Leguina-Morel har skrevet om forfatterskapet, Maragata-sfinxen, og livet på den spanske landsbygda i tiden rundt romanen.