Svenskene, danskene og resten av Europa raste forbi, mens Norge forble det en forsker kalte et kvinnehistorisk uland. Men til slutt fikk de gjentatte forslagene noe gjennomslag. Resultatet er nettsida du sitter og leser i nå.

Medan det offisielle Noreg smykka seg med å stille krigsforbrytarar for retten i rettsoppgjeret, vart dei såkalla tyskertøsene straffa utan lov og dom, sjølv om dei ikkje hadde gjort noko kriminelt.

Kvinnene i vikingtida var viktige samfunnsaktørar, langt utover husfrue- og morsrolla. Kvifor er det knapt nemnt i historiebøkene?

På starten av 1800-tallet var det uaktuelt å la kvinner delta i det politiske livet. Faktisk vant husmoridealet fram på 1800-tallet. Bare 100 år senere fikk kvinnene stemmerett. Hvorfor?

Misjonskvinnene på 1800-talet vart føregangskvinner for den moderne kvinnefrigjeringa – mot si eiga vilje.