Tidlig i middelalderen hadde kvinner ofte begrenset adgang til makt og kunne verken bli prest eller fut. Men de satte spor i kirker og hoff gjennom broderi, tekstiler og kostbare gaver. 

 

– Uten «Det annet kjønn» ville vi ikke hatt mesteparten av moderne feministisk teori og filosofi, sier Toril Moi. 

Bunad er fortsatt vanligere blant kvinner enn blant menn. Tre forskere forklarer hvorfor.

Hun ble halshogget for drap på fire av barna sine og for å medvirke til drap på kona til elskeren. Men målet hennes var å bli et fritt menneske, ifølge jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde.

Historieprofessoren har hatt stor glede av kvinnelige forbilder i akademia. – Mange seniorer forstår ikke hvor viktig den oppgaven er; å støtte opp om unge talenter.

Menn i skipsgraver ble omtalt som konger og høvdinger, mens man vegret seg for å beskrive kvinnene gravlagt i Osebergskipet som politisk mektige.

Norge regnes som et av verdens mest likestilte land, men statistikken forteller en mer nyansert historie, skriver professor Astrid Bergland.

I Ibsens drama fra 1890 blir det begått tyveri, ærekrenkelse, hor, trusler og selvmord. En fersk studie drøfter hvor alvorlige lovbruddene var i lys av datidens straffelov.

Kvinneretten har eksistert som et eget fag i 50 år. Men hva trengs for å sikre at faget blir prioritert og finansiert på en solid måte over tid, spør Anne Hellum og May-Len Skilbrei i denne kronikken.

Flere kvinner enn antatt seilte på norske skip under krigen, men mange ble satt i land. – Noen mente det var for farlig. Andre mente det ikke «passet seg», sier historiker Thea Eriksen.