For Arendt handlet politikk om å behandle alle spørsmål ved hjelp av overbevisende ord, ikke med tvang eller makt. 

En fersk doktorgradsavhandling trekker frem nye perspektiver om den kjente maleren. Spesielt påvirkningen fra moren, kona og husfliden gir ny innsikt i kunstnerskapet.

Gamle sangtekster nyanserer forestillingen om at kvinner i middelalderen var dårlige til å lese og skrive, mener forsker. 

Digital teknologi og samspill med publikum skal bidra til mer mangfold og synliggjøre kvinner i Teknisk museums utstillinger. 

Piskestraff for voldtekt – eller samtykkeskjema på nattbordet? I 23. episode av Kjønnsavdelingen utforsker programlederne hvordan voldtekt kan forebygges med lov og straff. 

Dykkere i Nordsjøen satt liv og helse på spill liv for eventyr, penger og kameratskap. – Når du ser historisk på det, så lyste jo alle varsellampene, sier historiker.

Når ofre for statlige overgrep oppnår anerkjennelse, vil hele folkets identitet bli endret, mener Eirik Vatnøy. Han har analysert retorikken til en irsk rettighetskampanje for kvinner som levde i fangenskap på katolske vaskerier.

Gapestokk, pisking, radbrekking, tortur eller steining – de færreste assosierer middelalderstraffer med noe positivt. Men at straffeloven rammet kvinner og menn (relativt) likt i Norge, var faktisk en god ting, ifølge historiker.

– Det binære synet på kjønn var særlig dominerende i behandlingen på 50-tallet, sier Ketil Slagstad. Han har skrevet avhandling om transmedisinens historie.

De var anerkjente både nasjonalt og internasjonalt. Men i dag er det få som kjenner til kvinnelige tekstilkunstnere fra begynnelsen av 1900-tallet.