– Det nye ved min avhandling er at jeg tar menstruasjonshistorien inn i klasserommet, sier Ingvild Ruhaven.

En ny doktorgrad beskriver de dilemmaene forfattere med funksjonsnedsettelser står ovenfor. Mange bruker bevisste fortellergrep for å unngå stigma. 

Auksė Beatričė Katarskytė forsker på viktorianske kvinners forståelse og bruk av norrøn litteratur. – Jeg leter etter motstand mot datidens kjønnsideologi, sier stipendiaten.

For å bli akseptert må skeive karakterer på TV leve som heterofile, bare med en partner av samme kjønn. Det finner stipendiat Johanne Emilie Christensen, som forsker på representasjon av skeive foreldre i kulturen.

Andrea Nordvoll Rustand forsker på hva nettverket betyr for å bearbeide seksuelle overgrep. 

– Jeg visste ikke at det ville være så kontroversielt å være samisk og forske på urfolks perspektiver, sier Ánne-Hedvig Salmi Nordsletta.

Det handler om relasjonell og psykologisk utnyttelse, sier forsker Maja Feng. Hun sammenlikner fenomenet med vold i nære relasjoner og partnervold.

Veldig gøy å prøve å forstå hva ungdommer som skal velge høyere utdanning vektlegger, sier Thora Bjørke Sandberg.

Selv trygge lærere blir usikre når de underviser om rasisme, viser en ny studie. – De har rett og slett ikke redskapene som skal til, sier Christine Lillethun Norheim.

Flere kvinner enn antatt seilte på norske skip under krigen, men mange ble satt i land. – Noen mente det var for farlig. Andre mente det ikke «passet seg», sier historiker Thea Eriksen.